Klimatrusselen fra den arktiske tundraen

Varmere klima kan frigjøre tonnevis med metangass fra den arktiske tundraen. Denne nedfrossede gassen er samtidig en effektiv klimagass, som kan gi oss enda varmere temperaturer - som igjen vil frigjøre mer metangass.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den truende klimagassen er bundet i jordsmonnet i Alaska, Nord-Canada, Grønland, Svalbard og Sibir. Gassen blir i dag stort sett holdt tilbake av is og tele. Men økte temperaturer fører til at deler av telen forsvinner og frigjøringen av metan kan skyte fart.

Det internasjonale klimapanelet (IPCC) og Artic Climate Impact Assessment har begge konkludert med at vi kan forvente dramatiske klimaendringer i Arktis i de neste tiårene. Det er forventet at klimaendringene vil skje hurtigere her enn andre steder på kloden, ved økte temperaturer og endringer i mengde nedbør.

Ferske målinger

Målinger, gjennomført i det nylig avsluttede forskningsprogrammet Arktisk lys og varme, viser at produksjon av metan fra tundraen ble dramatiske høyere med økende vanninnhold i jorda. Det kan bety at klimaendringer som gir en mer vannholdig tundra kan være med på å øke metanproduksjonen. Ulike observasjoner tyder nettopp på at den arktiske tundraen er i ferd med å smelte flere steder.

- Dette er spesielt bekymringsfullt, da det er antatt at metan er omlag 25 ganger mer effektiv som drivhusgass enn karbondioksid, forteller professor Rolf Anker Ims ved Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø.

Selvforsterkende effekt

Metanproduksjonen fra arktiske våtmarker utgjør rundt regnet 60 prosent av den globale produksjon av metan fra våtmarker. Ims forteller at det hele tiden siger ut gasser fra tundraen.

"(Foto: MW Hammer / Norsk Polarinstitutt)" (Foto: MW Hammer / Norsk Polarinstitutt)
"(Foto: MW Hammer / Norsk Polarinstitutt)" (Foto: MW Hammer / Norsk Polarinstitutt)

- Hvis systemet skal være i balanse, er det like mye opptak av klimagasser som det blir frigjort. Når klimaet blir varmere, kan det imidlertid bli større områder hvor det blir frigjort mer enn det blir tatt opp. Vi kan dermed få et selvforsterkende kretsløp ved at denne prosessen forsterker oppvarmingen, sier Ims, som har redigert kapittelet om “Arktiske biologiske prosesser med potensielle klimaeffekter” i den ferske sluttrapporten fra forskningsprogrammet Arktisk lys og varme.

Mangler oversikt

Ims forteller at forskere i dag ikke har oversikt over områder hvor det er større utslipp enn opptak, såkalt positiv balanse.

- Vi har i dag kun målinger på enkelte punkter og ikke over lengre tidsrom. Så dette er for dårlig dokumentert i dag.

Kun sett på Svalbard

Under forskningsprogrammet Arktisk lys og varme ble det undersøkt enkeltsteder på Svalbard rundt Ny Ålesund. Ims mener imidlertid at resultater fra Svalbard alene ikke er et bra nok grunnlag for å forstå disse prosessene.

- Resultatene fra Svalbard er vanskelig å overføre til de store områdene i Sibir, da jordsmonnet og klimaet i Nord-Russland er vesentlig annerledes.

Sibir har nemlig hatt en mye lengre periode med produksjon av biologisk materiale, da deler av dette området ikke lå under is i den siste istiden. Her finner vi derfor enormt store lag med biologisk materiale i permafrosten, som kan omsettes til metan gjennom biologiske prosesser.

- Studiene på Svalbard har imidlertid gitt oss en større forståelse for hvordan jordbakteriene i den arktiske tundraen reagerer på temperaturforskjeller og fuktighet. Forskerne i programmet har også utviklet metoder for å identifisere bakteriene, slik at jordsmonnet i dag ikke lenger er en svart boks vi ikke vet noe om, forteller Ims

Laboratorieeksperimenter viser at temperaturen har kraftige effekter på metanproduksjonen. Når temperaturen ble økt fra én til ti grader celsius, fikk forskerne en 100 ganger så stor metanproduksjon. En temperaturøkning fra fem til 15 grader, ga forskerne en 50 ganger så stor produksjon av den farlige klimagassen. Dette viser at en temperaturøkning kan føre til en drastisk økning i tilførselen av metan til atmosfæren.

I startgropen

Ims mener at det er nødvendig med sammenlignende studier, i samarbeid med andre forskere andre steder, for å se forskningsresultatene i et større perspektiv.

"(Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt)"
"(Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt)"

- Klimaforskningen i forhold til økosystemene er bare i startgropen, så det er blitt gjort viktig pionerarbeid i dette forskningsprogrammet. Men den norske kompetansen på området er fortsatt for liten.

Lite tilgjengelig Sibir

I Canada og Alaska er det derimot drevet med slik forskning over lengre tid. Men heller ikke de nordamerikanske forskerne har i noen særlig grad sett på problematikken i Sibir.

- På grunn av manglende og nedslitt infrastruktur og logistikk i Sibir er det vanskelig, tidkrevende og dyrt å etablere baser for god forskning i området, forteller Ims.

Mer forskning

For å kunne se fremover og si noe om klimaendringene, mener Ims det er viktig med både langsiktig og kortsiktig klimaforskning.

- Den kortsiktige klimaforskningen bidrar til at vi kan komme med best mulig gjetninger for hva slags klimaforandringer vi kan vente oss, ut fra mangelfulle kunnskaper. Men vi kan ikke bare fortsette med gjetninger. Det er derfor viktig med den langsiktige grunnforskningen på klimaeffekter, ved for eksempel å analysere i detalj de økologiske prosessene i den arktiske tundraen, slik det er utført under forskningsprogrammet Arktisk lys og varme.

Powered by Labrador CMS