For dårlig forberedt på ekstremvær

Forsikringsbransjen er bekymret over manglende beredskap og tilpasning i kommunene. Det var blant konklusjonene fra NorACIA og Meteorologisk Institutts seminar "Klimaendringer i norsk Arktis - ekstremvær og konsekvenser for samfunnet" 24. og 25. september.

Publisert

- Det er kommunene som har ansvaret for å siking mot naturskader, sa Tron Bøe i Statens Landbruksforvaltning.

- Kommunene må se til at ikke særlig utsatte områder blir bygd ut. Vi har grunn til å vente økt frekvens av naturulykker og større omfang av hver enkelt ulykke.

Trussel om regress og avkortning

De siste årene har vi fått oppleve flere tilfeller av ekstreme værhendelser som svært sterk vind, store og konsentrerte nedbørsmengder, rekordhøy stormflo og lignende.

Fagmøtet stilte spørsmål om hva om skjer med slike ekstreme værhendelser i lys av klimaendringene - og blant annet hvilke konsekvenser ekstremvær kan ha for forsikringsbransjen.

Elisabeth Nyeggen fra Gjensidige viste i sitt innlegg til at bare halvparten av de kommunene som har svart på selskapets undersøkelse har gjort risiko- og sårbarhetsanalyser.

- God planlegging er helt avgjørende for å hindre at mer ekstremvær og klimaendringer gir en dramatisk økning i frekvens og omfang av naturskader, sa Tron Bøe.

Han presenterte arbeidet med ny Naturskadelov og gikk langt i å antyde regress og avkortning i erstatning til kommuner som ikke tar planlegging for klimaendringer på alvor.

Mange bekker små?

Statens naturskadefond dekker skader på infrastruktur i henhold til Naturskadeloven.

Forsikringsselskapene har opprettet en egen Naturskadepool som har en ramme på 12,5 milliarder til hver hendelse - som for eksempel storflom eller skred.

Men det er fortsatt selskapene enkeltvis som dekker de store kostnadene knyttet til mange småskader. Etter orkanen i 1992 ble det åpnet 40.000 saker.

Det er de mange mindre hendelsene som bekymrer forsikringsbransjen mest.

- De to største enkelthenvendelsene de siste årene, orkanen på Vestlandet i 1992 og flommen på Østlandet i 1995, kostet selskapene 7 milliarder kroner. Bare vannskadene sidene 1990 beløper seg til 21 milliarder og vannskadene øker mer enn naturskader, sa Nyeggen.

Ola Haug fra Norsk Regnesentral gjorde rede for risikoen basert på analyser av data fra 12 år tilbake i tid.

- Nedbør som tungt regn over korte tidsperioder er desidert viktigste årsak til vannskader. Innlandsfylkene på Østlandet er klart mest skadeutsatt, sa han.

Haug pekte på at bare 10 prosent økning i nedbør vil kunne øke skadeutbetalingene med 40 prosent.

Gjensidige vil nå rangere kommunene i forhold til risiko og sette inn tiltak i forhold til de mest skadeutsatte kommunene.

Dårlige hus

Carlo Aall fra Vestlandsforskning presenterte en modell for risikovurdering. Han etterlyste mer fokus på samfunnsøkonomisk sårbarhet og institusjonelle mangler.

- Vi må for eksempel fokusere mye mer på kvaliteten på bygningsmassen. Det kan rett og slett bli fryktelig dyrt med dårlige hus.

Det syntes å være bred enighet om et fortsatt hovedfokus på flom og skredskader - både ut fra erfaring og ut fra klimascenariene som ble presentert under konferansen.

Aall, i likhet med de øvrige innlederne, understreket også at er avgjørende at usikkerhetene håndteres lokal og at sikringstiltak bygger på lokal kunnskap.