Svamp i kamp mot tropesykdommer

Marine svamper beskytter seg med kjemiske våpen når de blir angrepet. De samme våpnene kan også brukes mot flere alvorlige sykdommer hos mennesker, og forskere ved Universitetet i Oslo studerer stoffene nærmere.

Publisert

- Svampene sitter jo fast på bunnen og kan ikke løpe sin vei når de blir angrepet; derfor forsvarer de seg med kjemiske stoffer isteden. Vi tror at disse stoffene har potensial også som ingredienser i nye medisiner for mennesker, sier professor Lise-Lotte Gundersen ved Universitetet i Oslo.

Det er allerede påvist at de kjemiske svampstoffene har effekt mot visse typer kreftceller samt tuberkulosebakterien og parasittene som forårsaker de alvorlige tropesykdommene malaria, sovesyke, Chagas sykdom og leichmaniasis. Tropesykdommene forårsakes av enkle encellede organismer.

- Dette er spennende blant annet fordi det finnes få medisiner mot tropesykdommene. De fleste medisinene mot malaria er gamle og har store problemer med resistens. De andre tropesykdommene har enda færre alternativer når det gjelder legemidler, forteller Gundersen.

"Rørsvamper i slektene Agela (bildet) og Raspailia inneholder stoffer som brukes til kjemisk forsvar, og som kanskje kan gi opphav til nye medisiner mot menneskets sykdommer"
"Rørsvamper i slektene Agela (bildet) og Raspailia inneholder stoffer som brukes til kjemisk forsvar, og som kanskje kan gi opphav til nye medisiner mot menneskets sykdommer"


 

Gundersen og hennes forskergruppe jobber nå både med å fremstille de naturlige stoffene i laboratoriet, og med å lage kunstige varianter som kanskje kan ha enda bedre effekt mot sykdommer.

- Men vi vet ennå ikke hvordan stoffene virker på dyr eller mennesker som er syke på grunn av kreft eller infeksjoner, og vi kjenner ikke mekanismen for hvordan de virker på cellekulturer. Derfor er det langt igjen til vi kan snakke om nye medisiner, understreker Gundersen.

- Den grunnforskningsbaserte motivasjonen er isteden at vi ønsker å utvikle nye metoder for å lage komplekse naturstoffer. Totalsynteseprosjekter av denne typen gir dessuten ofte spinoff som kan komme til nytte på andre måter, tilføyer hun.

Bredspektret virkning

Arbeidet konsentrerer seg om de tre beslektede stoffgruppene agelasiner og agelasiminer fra Agelas-svamper og asmariner fra Raspailia-svamper, og forskerne har til nå påvist 24 ulike varianter i naturen.

"Agelasin A, agelasimin A og asmarin A er tre varianter av de kjemiske våpnene som marine svamper bruker for å beskytte seg mot angripere."
"Agelasin A, agelasimin A og asmarin A er tre varianter av de kjemiske våpnene som marine svamper bruker for å beskytte seg mot angripere."

Fellesstrekket er at molekylene består av to ulike byggesteiner: En såkalt purinring med et skjelett bestående av karbon og nitrogen, og en sidegren med et karbonskjelett som tilhører terpenene.

Terpenene omfatter blant annet mange smaks- og luktestoffer i plantene. Det er gjort lite arbeid med denne typen stoffer tidligere, og forskerne ved UiO må derfor brøyte ny mark og drive mye metodeutvikling for å syntetisere dem.

- De stoffene som forekommer naturlig i svampene har en bredspektret giftvirkning mot mange typer celler og er lite egnet til medisinsk bruk. Derfor jobber vi blant annet med å finne fram til tilsvarende stoffer som har en spesifikk virkning mot sopp, bakterier eller kreftceller, uten at de samtidig skader friske celler.

"Professor Lise-Lotte Gundersen"
"Professor Lise-Lotte Gundersen"

Det er også et mål å utvikle tilsvarende stoffer med enklere struktur, for da vil det sannsynligvis også være enklere å fremstille dem syntetisk, forteller Gundersen. En ytterligere motivasjon for å fremstille stoffene i laboratoriet, er at det ikke går an å basere en medisinsk industri på utvinning av de små mengdene som finnes i naturen.

UiOs forskningsprosjekter om Purine-Containing Marine Natural Products har vært støttet i to omganger fra Norges forskningsråd. Det er utdannet én doktorgradsstudent og to postdoktorer.