Når kroppen kriger mot seg selv

Immunforsvaret vårt er en fantastisk forsvarsmekanisme. Det består av et enormt antall «soldater» som står vakt mot fremmede inntrengere. Men hvorfor går disse soldatene av og til amok og angriper den kroppen de skal forsvare?

Publisert

Dette er ett av flere spørsmål forskerne ved Centre for Immune Regulation i Oslo ønsker å finne svar på.

Om lag fem prosent av Norges befolkning har sykdom som skyldes at immunsystemet angriper kroppens egne celler og vev.

Slike auto-immune sykdommer er typisk kroniske lidelser som forårsaker mye plager, og hvor behandlingsmetodene vi har i dag, er utilstrekkelige.

To eksempler på slike sykdommer er diabetes type 1 og leddgikt.

Allergier er også svært vanlig i vår befolkning. Allergier er sykdommer som oppstår ved at immunforsvaret overreagerer på stoffer i omgivelsene våre.

Centre for Immune Regulation ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet-Radiumhospitalet vil forske på begge disse sykdomsgruppene.

Jakten på fellestrekkene

Tidligere var det god vitenskap å hevde at det er et klart skille mellom autoimmunitet og allergier.

"Ludvig M. Sollid"
"Ludvig M. Sollid"

Det nye immunforskningssenterets leder, professor Ludvig Sollid, tror nye forskningsresultater vil vise at dette skillet ikke er så åpenbart som flere tidligere har hevdet.

Sollid har en målsetting om å finne fellestrekkene ved sykdommene. Slik kan han og kollegene ved det nye senteret kanskje bane veien for nye behandlingsformer og et bedre tilbud til mange pasienter.

- Det er både trist og spennende at disse sykdommene er så utbredt i vårt moderne samfunn, når vi ser hvor sjeldne de er i land der mennesker lever mer tradisjonelt.

Å finne forklaringen på hvorfor det er slik, er et av helseforskningens store, ubesvarte spørsmål. For hva er det egentlig ved vår moderne livsførsel som gjør at immunforsvaret reagerer som det gjør?

Krig i tarmen

Sollid er optimist. Hans egne resultater fra forskning på tarmlidelsen cøliaki har bidratt til det. Her har nemlig Sollid og medarbeidere gjort et banebrytende arbeid med å påvise at sykdommen blir utløst av gluten, et proteinstoff som finnes i hvete, rug, bygg og havre.

Når en person med cøliaki får i seg mat som inneholder gluten, blåser kroppen hornsignalet som signaliserer at det er full krig på gang i tarmen. T-cellene, som styrer «programmeringen» av immunforsvaret vårt, varsler soldatene i immunforsvaret om at det er fare på ferde, og deretter settes angrepet i gang.

Cøliakeren blir slik offer for en feilprogrammering i sitt eget immunforsvar. Resultatet er en kronisk betennelse i tynntarmen som ødelegger tarmtottene og gjør at tarmen mister evnen til å suge opp næringsstoffer.

Tidligere mente man at cøliaki var en sykdom som skyldtes overfølsomhet mot et fremmedstoff.

Men personer som har cøliaki, og som spiser gluten, har antistoffer i blodet mot et kroppseget enzym som kalles transglutaminase. Disse antistoffene finnes hos bortimot alle med cøliaki, og de er så spesifikke at man nesten kan bruke dem til å stille diagnosen.

- Hadde man ikke visst at cøliaki skyldtes overfølsomhet mot gluten, ville sykdommen vært en typisk autoimmun lidelse, sier Sollid.

- Ingen andre autoimmune sykdommer har antistoffer mot kroppsegne stoffer som er mer spesifikke for sykdommen enn transglutaminase-antistoffer er for cøliaki.

Cøliaki har således en rekke fellestrekk både med de autoimmune sykdommene og med allergier, forklarer han.

Sykdommen egner seg derfor godt som modell for å lete etter fellestrekk mellom disse sykdomsgruppene. Men, understreker Sollid, virksomheten i senteret vil omfatte mye mer enn bare forskning på cøliaki.

Gjennombruddet

Det er klart at miljøfaktorer spiller en viktig rolle for utvikling av autoimmune sykdommer og allergi, men det er også en stor grad av arv involvert. På dette siste området er det i ferd med å skje et gjennombrudd i forskningen akkurat i disse dager.

Når vi snakker med Sollid, sitter han med en helt fersk Nature-artikkel foran seg. Her beskriver forskere støttet av den private britiske forskningsstiftelsen Wellcome Trust hvordan de har sammenliknet blodet til i alt 17 000 mennesker, på jakt etter genetiske forskjeller.

Syv forskjellige sykdommer representert med 2000 pasienter hver ble sammenliknet med 3000 friske individer. Dette er den største genetiske undersøkelsen i sitt slag som er foretatt.

Resultatet er virkelig spennende. For forskerne har funnet genetiske variasjoner som kan settes i sammenheng med en rekke sykdommer, blant annet tarmsykdommen Crohns sykdom, leddgikt og diabetes type 1.

- Alle disse tre sykdommene skyldes feilregulering av immunsystemet, og denne studien avdekker flere gener som disponerer for en slik feilregulering. Bordet er nå duket for oss immunologer, og vi kan gyve løs på dataene som er samlet, sier Sollid.

Fikk avslag sist

Centre for Immune Regulation viderefører et allerede etablert samarbeid mellom immunologer og molekylær- og cellebiologer. Mye av samarbeidet kom til da forskergruppene stakk sine hoder sammen for fem år siden i forbindelse med forrige søknadsrunde for Senter for fremragende forskning (SFF).

- Den gangen kom vi langt, men ikke helt i mål. Nå hadde vi en mye «spissere» søknad. Det ga oss ikke bare senterstatus, men kan også være en fordel for oss når vi skal arbeide mot en målsetting. Men uansett er vi forskere en flokk med katter som vil gå sine egne veier drevet av sin nysgjerrighet, sier Sollid.

Centre for Immune Regulation (CIR)

Senter for immunregulering

Målsetting: Å finne årsaken til immunologiske sykdommer.

Deltakere: Centre for Immune Regulation på Rikshospitalet-Radiumhospitalet består av fem forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo: to fra Immunologisk institutt og ett fra Institutt for patologi ved Det medisinske fakultet samt to grupper fra Institutt for molekylær biovitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Årlig bevilgning: 10,5 mill. kr. fra Forskningsrådet

Antall årsverk: Ca. 70 personer vil være knyttet til senteret .

Kontaktperson: professor Ludvig M. Sollid, e-post: [email protected]

CIR.

Også utenfor det nye senteret finnes det mange sterke forskergrupper innenfor immunologi i Oslo. Det immunologiske miljøet i byen er utvilsomt blant de beste i Norden.

- Jeg er opptatt av at også de andre forskerne her skal få være med og dra fordeler av dette senteret. Her skal vi ikke ha revirer, lover senterlederen.

Ren nysgjerrighet

Sollid synes det er inspirerende å arbeide innenfor et medisinsk felt hvor grunnforskningen gjentatte ganger raskt har vist seg å få så stor betydning for pasientene.

Men det er ikke jakten på anvendbar forskning som driver ham:

- Ingen kan forutsi hva det er av arbeidet vi utfører, som får anvendbare resultater. Derfor skal alle få lov til å forfølge sin egen nysgjerrighet.

- I det lange løp viser det seg at ren nysgjerrighet driver fram de mest oppsiktsvekkende resultatene. Dessuten er det viktig å ha det gøy! Vi må skape et miljø hvor folk trives. Det er da vi trekker til oss de gode hodene, sier Sollid.