Nordmenn har lange tradisjoner for hytteliv og begrepet «hytte» har en egen kulturell betydning som vekker spesielle assosiasjoner for de fleste.

Likevel er det lite forskning om emnet. Seniorforsker Bjørn Petter Kaltenborn ved Institutt for Naturforskning er blant de få som bidrar med «hytteforskning».

– Hyttebegrepet trenger helt klart et nytt innhold, når vi vet at gjennomsnittlig boflate for fritidshus som bygges er større enn for en gjennomsnitts bolig i Norge (103 kvm. for hytter og 101 kvm for boliger i 2006), sier Kaltenborn.

Farvel til koia

I Norge finnes nå cirka 400 000 hytter, og en stor andel bygges i fjellområdene.

Svært mange fritidshus bygges med alle vanlige boligfasiliteter og bekvemmeligheter.

Så å si alle nye hyttefelt anlegges nå med vei, vann og kloakkløsninger. I realiteten blir det nye boligfelt i naturen.

Dagens bruk av fritidshus minner lite om tradisjonene med den enkle koia i skogen eller på fjellet.

– Hyttebrukerne er likevel en mangfoldig gruppe i dag. Noen ønsker det virkelig enkle og naturnære, mens andre helst vil bo i et leilighetsbygg hvor man kan kjøre bilen inn i en underjordisk garasje og ta heisen opp til leiligheten, forteller Kaltenborn.

Positive følelser

De grunnleggende motivene for å ha en fritidsbolig er stort sett stabile over tid. De fleste mener at det sentrale med hyttelivet er naturkontakt, et sted å være sammen med venner og familie i fritiden.

Dessuten gir det muligheter for å oppleve fred og ro for å drive friluftsliv.

Men det er også en økende tendens til at folk skaffer seg fritidsboliger som et investeringsobjekt eller for å få inntekter av utleie.

– Likevel er hyttelivet generelt forbundet med positive følelser, og det er tydelig at tilværelsen på hytta kan ha viktige mentalrestaurerende egenskaper, sier Kaltenborn.

Forstyrrer rein og bjørn

Mye av hyttebyggingen foregår i områder som er særlig viktige for villreinen som trekkveier, vinterhabitat eller kalvingsområder. Områder hvor dyrene er spesielt sårbare.

Forskningen viser at hytteutbyggingen forstyrrer mer enn man har trodd tidligere. Reinen oppholder seg stort sett flere kilometer unna permanent infrastruktur.

Det betyr at store fjellområder i praksis ikke er tilgjengelig villreinhabitat. Ved fjerning av hytter og løyper ser det ut til at reinen raskt tar i bruk områdene igjen.

Rovdyr som bjørn påvirkes også kraftig. Studier viser at hyttebyer har like forstyrrende effekt på bjørnen som et tettsted på rundt 20 000 mennesker.

– Forskyvningen av eldre hannbjørner og binner til uforstyrrede områder fører til at det spesielt blir yngre hannbjørner som kommer nær folk, sier Kaltenborn.

Hytter i fjellet kan også gi unaturlig stor mattilgang for småvilt som rødrev. Rødreven kan dermed utvide sine leveområder på bekostning av andre arter, som for eksempel fjellreven.

Lav miljøbevissthet

Graden av miljøbevissthet rundt eget hytteliv er ikke spesielt høy. Derimot er holdningene til ny utbygging, det vil si å slippe til andre brukere, jevnt over negative.

– De aller fleste hytteeiere er negative til større fremtidige endringer i hytteområdene som utbygging av infrastruktur og fortetting. Det er også klare sammenhenger mellom graden av mer grunnleggende miljøorientering hos hytteeiere og deres holdninger til utbygging og utvikling fjellområdene, understreker Kaltenborn.

Folk er opptatt av at utviklingen må være forsvarlig og at kommunene ikke må være for liberale i utbyggingen av nye hytteområder. Det er allmenn aksept for forsiktig videre utbygging, men kraftig motstand mot store endringer i dagens hytteområder.

Kommunene mangler oversikt

Hyttemarkedet er i dag en av de største økonomiske sektorene i utmarks-Norge. I mange kommuner betraktes hyttebygging som en redningsplanke i forhold til sviktende landbruk og fraflytting.

Likevel har flertallet av kommuner i den sørnorske fjellregionen utilstrekkelig kapasitet, kompetanse og oversikt til å holde følge med utviklingen i denne sektoren.

Kun et fåtall av hyttekommunene i den sørnorske fjellregionen greier å ha oversikt over utviklingen. Samarbeid og koordinering på tvers av kommunegrensene eksisterer nesten ikke.

– I dag er det ingen effektive regionale virkemidler eller praksiser for hyttebygging og plan-, areal- og miljøspørsmål. Dette kan skape store forvaltningskonflikter i fremtiden hvis man skal tilbakeføre tapte leveområder for viktige arter som villrein, mener Kaltenborn.

Lenke:

Forskningsrådets program Landskap i endring