Det vil likevel ta flere år før forskerne eventuelt har kommet så langt.

Den kliniske studien som inkluderer over 200 Parkinson-pasienter og like mange kontrollpersoner, skal nemlig gå over hele tolv år.

Mange av oss fikk et forhold til Parkinsons sykdom etter at skuespilleren Michael J. Fox ble rammet. To av de vanligste kjennetegnene på sykdommen er at pasienten skjelver og har dårlig bevegelighet.

Men også depresjon, ekstrem tretthetsfølelse og søvnforstyrrelser er vanlig.

Symptomene skyldes at nerveceller i spesielle områder av hjernen blir ødelagt og forsvinner. Det er imidlertid ingen som vet hvorfor skadene oppstår.

Drømmer om løsning

Pasientene i studien hadde akkurat blitt diagnostisert og var ikke satt på noen medisinsk behandling da de ble inkludert.

Undersøkelsen vil gi en detaljert kartlegging av sykdommens utvikling og forsøke å identifisere biologiske faktorer som kan forutsi denne utviklingen.

Å kunne følge pasientene helt fra begynnelsen av sykdommen og over såpass lang tid, legger til rette for interessante funn, ifølge prosjektleder Jan Petter Larsen.

– På kort sikt vil vi få en svært god kartlegging av pasienter med tidlig Parkinsons sykdom. Den informasjonen kan vi blant annet bruke til å utvikle gode behandlingsforløp.

– På lang sikt vil vi kunne få en forståelse for hvordan sykdommen utvikler seg over tid, og forhåpentligvis finne tilnærminger for å bremse eller stoppe sykdommen, forklarer han.

Krevende studie

Den langsiktige biten er spesielt interessant, synes Espen Dietrichs, avdelingssjef og professor ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

– I dag finnes det relativt gode behandlingsmetoder for symptomene, spesielt når det gjelder bevegelsesproblemer.

– Noen midler kan også bremse utviklingen bittelitt, men vi venter fortsatt på medisiner som gir en markant bremseeffekt, og vi er langt unna noe som kan stoppe utviklingen. Det er dette de fleste drømmer om og som ville vært det helt store, sier han.

Parkinson-studien som ble satt i gang på initiativ fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser, heter ParkVest og er et samarbeid mellom sykehusene i Helse Vest og Sørlandet sykehus.

Forskningsrådets satsing på nevrovitenskapelig forskning, NevroNor, har støttet prosjektet med midler.

– Studien er krevende og omfattende og det er relativt sjelden at man kjører slike studier i Norge. Samtidig har Norge et fortrinn sammenlignet med andre land med tanke på det velregulerte helsesystemet vårt.

– Det gjør det mulig å samle et representativt pasientmateriale på en relativt enkel måte, forklarer Larsen.

Ikke bare én sykdom

Mellom 500 og 600 nye Parkinson-tilfeller blir registrert hvert år i Norge, og det antas å være mellom 6000 og 8000 med sykdommen i Norge i dag.

ParkVest-studien viser at sykdommen som regel rammer personer mellom 70 og 80 år og at risikoen for menn er 60 prosent høyere enn for kvinner.

I 2003 ble det framsatt en hypotese om at sykdommen sprer seg fra område til område i hjernen og at utviklingen er lik hos alle pasienter.

Hypotesen har fått stor oppmerksomhet og er ifølge Larsen et av de mest sentrale temaene innen internasjonal Parkinson-forskning i dag.

– Gjennom å følge pasientene fra begynnelsen av, vil vi kunne se hvordan sykdommen utvikler seg. Da kan vi blant annet avkrefte eller bekrefte hypotesen, påpeker Larsen.

Dietrichs mener imidlertid at det allerede er avkreftet at denne hypotesen har generell gyldighet.

– Utviklingen hypotesen beskriver, kan nok stemme for mange pasienter, men vi vet allerede i dag at det slett ikke er slik hos alle.

– Jeg er overbevist om at Parkinson ikke er én sykdom, men hundre ulike sykdommer som arter seg relativt likt og rammer samme område i hjernen, men har ulike årsaker.

– Vi vet at Parkinson skyldes genetiske årsaker hos minst fem prosent av pasientene. Hos resten kjenner vi ikke årsaken, men regner med at det er en blanding av ulike faktorer, forklarer han.

– Et viktig bidrag

I høst publiserte Larsens forskergruppe sin første artikkel som tar for seg temaet lett kognitiv svikt (MCI). Det kan innebære at pasienten får problemer med for eksempel konsentrasjon, tidsforståelse, orienteringsevne og å lære nye ting.

Dette er vanlig hos pasienter med Parkinsons sykdom og utvikler seg ofte til demens.

– Det er imidlertid ingen som har forsket på MCI hos en representativ og nydiagnostisert gruppe av Parkinson-pasienter som ennå ikke har begynt på medisiner. Vi fant at de hadde en liten overhyppighet av slike kognitive problemer, forteller Larsen.

Nærmere 30 leger og studiesykepleiere er involvert i ParkVest-studien, og forskningsaktiviteten er høy. For øyeblikket har forskerne ni artikler inne til vurdering hos ulike vitenskapelige tidsskrift. Dietrichs berømmer Larsens forskergruppe for Parkinson-innsatsen.

 – De har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, og spesielt på de sidene ved Parkinson som ikke har med bevegelsesforstyrrelser å gjøre. ParkVest vil nok ikke løse alle problemene, men den kommer til å bli et viktig bidrag, mener han.

Lenke:

Les mer om Forskingsrådets nasjonale og strategiske satsing på nevrovitenskaplig forsking, Nevronor.