Gode karakterer gir bedre lønn

De med best karakterer etter mastergrad får 20 prosent mer i lønn enn de i bunnsjiktet.

Publisert
Siviløkonomene er den utdanningsgruppen som får mest igjen lønnsmessig for å ligge helt i toppen av karaktersjiktet. (Foto: Shutterstock)
Siviløkonomene er den utdanningsgruppen som får mest igjen lønnsmessig for å ligge helt i toppen av karaktersjiktet. (Foto: Shutterstock)

FINNUT-programmet

Forskningsrådets program FINNUT er et stort og langsiktig program (2014–2023) for forskning og innovasjon i utdanningssektoren.

Det dekker forskning fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksnes læring.

Utdanningsprogrammene PRAKUT og UTDANNING2020 videreføres i FINNUT.

Fakta om forskningsprosjektet:

Navn: The Educational System in Norway. Putting it to the test of the Labour Market.
Prosjektperiode: 2010-2013
Ansvarlig institusjon: Institutt for samfunnsforskning
Prosjektleder: Erling Barth
Finansiering: 6 millioner kroner fra Forskningsrådet
Samarbeidspartnere: ETLA i Finland og ESOP ved Universitetet i Oslo

Lønnsforskjellen mellom de med best og dårligst karakterer fortsetter inn i arbeidslivet, og det er ikke slik at karakterene bare slår ut på den første jobben.

For noen utdanningsgrupper er det faktisk slik at forskjellene øker.

– Det tyder på at utdanningssystemet måler noe av det samme som arbeidslivet er villig til å belønne, sier Erling Barth, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Han har ledet et forskningsprosjekt som tar for seg hvordan utdanningssystemet blir verdsatt i arbeidsmarkedet.

– 20 prosent høyere lønninger er en god del sett i forhold til de små lønnsforskjellene i Norge, sier Barth.

Fire utdanningsgrupper

Forskerne fant fram til studenter som tok hovedfag eller mastergrad i perioden 1970-2008, og fulgte dem over en lang periode.

– Vi plukket dem opp i arbeidsmarkedet og sammenlignet folk fra samme studentkull, forklarer Barth.

Det er altså snakk om folk som var akkurat like gamle da de studerte, og har akkurat samme utdannelse.

Nærmere bestemt analyserte forskerne siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole, sivilingeniører fra NTNU, samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, samt jurister fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

De som var blant de fem prosent beste i sine kull, er også de som får høyest timelønn.

Den største avkastningen av å være toppstudent finnes blant siviløkonomene, med juristene på en god andreplass.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomene.

Doktorgrad betyr lavere lønn

Erling Barth er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)
Erling Barth er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)

Andelen med doktorgrad øker med høyere karakterer, men de som velger å ta en doktorgrad har drøye 10 prosent lavere lønn sammenlignet med de som ikke tar en doktorgrad.

Personer med doktorgrad jobber i næringer som systematisk har lavere timelønn enn personer uten, og det gjelder for alle de fire utdanningsgruppene, rapporterer forskerne.

De har undersøkt toppstudentenes sannsynlighet for å få bestemte typer jobber. Her sammenligner de med hovedtyngden av kullet, det vil si den store gruppen som ligger mellom 10-95 prosent i karakternivå.

Dette viser tallene for toppstudentene totalt:

  • Nærmere 14 prosent større sannsynlighet for å ta en doktorgrad
  • Litt over 13 prosent større sjanse for å bli forskere
  • 2 prosent mindre sjanse for å bli ledere
  • 22 prosent mindre sjanse for å jobbe i finansnæringen
  • 6 prosent større sannsynlighet for å jobbe i Oslo
  • Litt over 4 prosent større sannsynlighet for å jobbe i offentlig sektor

Sammenpresset lønnsstruktur

Det er fremdeles slik at høyere utdanning blir etterspurt her i landet, og andelen som tar høyere utdanning er høy.

Dette er med på å gi en sammenpresset lønnsstruktur uten de store forskjellene.

– I tillegg har vi et forhandlingssystem som presser sammen lønningene, sier Barth.

Etterspørselen er en del av forklaringen på at vi opprettholder et så høyt utdanningsnivå i Norge. En annen viktig grunn er generøse ordninger for studiefinansiering.

– I nedgangstider er arbeidsløsheten mye mer konjunkturfølsom for de med lav utdanning. Det vil si at det er lav arbeidsløshet blant de med høy utdanning når vi sammenligner med de som har lav utdanning, sier Barth.

– Spørsmålet er om signalene fra arbeidsmarkedet er tydelige nok i forhold til studentenes valg av utdanninger. Det har vi ikke sett nærmere på i dette prosjektet. I en relativt sammenpresset lønnsstruktur kan signalene til nye kull bli svakere enn i økonomier hvor det slår ut raskere når det er knapphet på enkelte kvalifikasjoner, sier Barth.

Referanser

Erling Barth: The Educational System in Norway: Putting Education to the Test of the Labour Market. Artikkel om foreløpige funn.