Utmarka utfordrer jussen

Norsk utmark er blitt verdifull. Hyttefelt, småkraftverk, vindmøller og slalåmanlegg bidrar til det. Men hva gjør vi når 30 grunneiere skal bli enige om å bygge et kraftverk? Dagens lov og rett gir dårlige svar.

Markedsverdien av utmarka har økt, og flere ønsker å bygge ut eller selge. Da behøver vi regler. Men jussen gir ofte ikke gode svar. (Foto: Shutterstock)
Markedsverdien av utmarka har økt, og flere ønsker å bygge ut eller selge. Da behøver vi regler. Men jussen gir ofte ikke gode svar. (Foto: Shutterstock)

Juridisk forskning

– Det er for lite juridisk forskning i Norge, slo daværende justisminister Odd Einar Dørum fast i 2004.

I 2006 satte Forskningsrådet og Justisdepartementet i gang JUSISP – en satsing på forskningsprosjekter i juridiske fag. 18 millioner kroner er blitt fordelt på fem ulike forskningsprosjekter ved universitetene i Oslo (3), Bergen (1) og Tromsø (1).

Forskningsprosjektet ”Utmarksrettigheter og samfunnsendring” ved UiO var ett av prosjektene som fikk midler gjennom JUSISP.

De fire andre prosjektene har også brakt fram interessante resultater, om alt fra EØS-avtalen til terrorisme.

I 2009 ble den rettsvitenskapelige forskningen i Norge evaluert. Den kom generelt godt ut. Men det foregår stadig for lite forskning på fagfeltet, slo et utvalg fast i 2009. Utvalget foreslo en ny JUSISP-satsing over ti år.

I Norge er det tre juridiske fakulteter.

Disse finnes ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Sammen utgjør de tre tyngdepunktene i norsk rettsvitenskapelig forskning. Det finnes også forskere i rettsvitenskap ved BI, ved Fridtjof Nansens Institutt og ved et par andre institutter og høyskoler.
 

Naturen i Norge eies av mange. Gjennom århundrer og årtier er disse eiendomsforholdene blitt stadig mer kompliserte.

Det handler også om tradisjonelle rettigheter – til hugst, beite, vei, vann, jakt og fiske.

Mye av norsk utmark er dessuten sameier eller allmenninger. Og for å gjøre det ekstra vanskelig, er mange rettigheter aldri blitt formalisert og skrevet ned.

Økt verdi

Samtidig har markedsverdien av utmarka økt. Mange eiere ønsker nå å realisere disse verdiene gjennom utbygging eller salg.

– Mønsteret av rettigheter er kort og godt ikke tilpasset den nye måten vi bruker utmarka vår på.

– Den er heller ikke tilpasset utvikling av ny næringsvirksomhet i bygde-Norge, konstaterer Hans Christian Bugge, professor i miljørett ved Universitetet i Oslo (UiO).

Et annet samfunn

Rettighetsforholdene i utmarka vår ble utviklet i en tid da naturen ble brukt til å dekke grunnleggende behov i tradisjonell landbruksvirksomhet. Den enkelte gård måtte kunne leve av de ressursene den rådde over.

Rettigheter til slått, beite, ved, jakt og fiske var av stor betydning, og fordelingen av slike goder førte ofte til kompliserte rettighetsforhold.

Dette var en tid uten verken kommersiell naturturisme, vindmølleparker, hardangermaster eller planer om nye, store hytteutbygginger.

Legg til at bruken av naturen vår reguleres av et stort antall forskjellige lover – og at forholdet mellom dem kan være uklart. Slik har vi fått mange ulike sektorer og myndigheter som alle har sitt å si om hvordan utmarka skal forvaltes.

I tillegg: Det meste av dagens lovverk er laget for å håndtere enkeltsaker.

Bruken av norsk natur reguleres av et stort antall lover – og forholdet mellom dem er uklart. (Foto: Shutterstock)
Bruken av norsk natur reguleres av et stort antall lover – og forholdet mellom dem er uklart. (Foto: Shutterstock)

Konsekvensen av alt dette er at dagens forvaltning av norsk utmark preges av en bit for bit-politikk.

Det går ut over en mer helhetlig forvaltning, som kan ta hensyn til de mange forskjellige – og ofte motstridende – interessene. I for eksempel kraftutbyggingssaker er det en kompleks sammensetning av hensyn og interesser som skal ivaretas, og ofte er det stor uenighet om hvilke verdier som er viktigst.

Helhetlig grep

– I norsk utmark møtes de tradisjonelle rettighetene og reguleringene av nye behov for næringsutvikling. Samtidig skal naturen forvaltes på en god måte, konstaterer Bugge, som leder forskningsprosjektet «Utmarksrettigheter og samfunnsendring».

Tingsretten kaller juristene rettsfeltet som utfordres av alt dette. Et felt som enkelt sagt gjelder rettigheter, plikter og reguleringer knyttet til fast eiendom.

Forskningsprosjektet ved UiO griper tak i nettopp disse utfordringene.

Det ene målet med prosjektet er å vitalisere feltet – i lys av endrede samfunnsforhold og nye teorier. Det andre er å bidra til en bedre organisering av fellestiltak i utmark og en mer helhetlig forvaltning av utmarksressursene.

Internasjonalt

Professor Hans Christian Bugge. (Foto: Privat)
Professor Hans Christian Bugge. (Foto: Privat)

Forskergruppen har knyttet gode kontakter med fremtredende internasjonale forskere på eiendomsrett og fått flere av dem på besøk i Oslo.

Norske rettsforskere er sånn blitt trukket inn i en stor pågående internasjonal diskusjon om rettsforhold knyttet til forvaltning av naturressurser.

– Internasjonalt er det nå sterkt fokus på nettopp eiendomsrett til natur i et forvaltningsperspektiv. Her er det mange impulser å hente fra utlandet, sier Bugge.

Powered by Labrador CMS