– Hardcore-røykerne er etablerte røykere som har et sterkt forsvar rundt sine vaner.

Tradisjonelle tobakksforebyggende tiltak vil stort sett ikke ha noen effekt på dem, forklarer Karl Erik Lund, forskningleder ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS).

Dette er en av gruppene han og kollegene ved SIRUS fokuserer på i et stort prosjekt som tar for seg røykeatferd og sosial ulikhet, med finansiering fra blant andre Forskningsrådets program for folkehelse.

Ifølge Lund spiller sosiale forskjeller en stor rolle for både røykevaner og røykeslutt.

– Personer i de laveste sosiale gruppene begynner å røyke tidligere, røyker mer og bruker farligere tobakksprodukter, samtidig som færre av dem slutter å røyke.

– I tillegg er de mer eksponert for passiv røyking og har også økt sannsynlighet for å få barn som selv blir røykere. Dette bidrar til å forsterke en allerede eksisterende sosial ulikhet i helsestatus, forklarer Lund.

Skadereduksjon

Forskerne har en teori om at disse negative trekkene er spesielt utbredt blant hardcore-røykerne, men foreløpig vet forskerne lite om dem.

Derfor skal de nå finne ut hvem denne gruppen er, hvor stor den er, hvilke sosiodemografiske kjennetegn den har og kanskje viktigst av alt – hvordan gruppen responderer på ulike hjelpetiltak.

Et sentralt spørsmål er hvilke mekanismer som kan bidra til å forklare at denne gruppen opprettholder sin røykeatferd til tross for sterkt negativt normpress i samfunnet. Er det manglende vilje eller fravær av evne, spør forskerne.

– Halvparten av hardcore-røykerne vil dø av røykingen sin. Hva gjør vi da når de tradisjonelle virkemidlene som informasjon og restriksjoner har sluttet å fungere? Denne gruppen har også krav på beskyttelse, og et relevant tiltak vil være å tenke alternativt og satse på skadereduksjon, sier Lund.

Slutt på røykeslutt?

Han har vært en ivrig forkjemper for snus som røykesluttmiddel og begrunner det med at snus er langt mindre farlig enn røyk. Et viktig spørsmål er imidlertid om viljen til å ta i bruk mindre farlige opptaksmetoder for nikotin er sosialt betinget.

Tord Finne Vedøy som er doktorgradsstipendiat ved SIRUS, har fått finansiering fra Program for Folkehelse for å undersøke om de forskjellige tobakksproduktene har forskjellige sosiale profiler.

– Vi vil også undersøke om bruksendringene varierer med sosial ulikhet og om kunnskapen om produktenes helserisiko varierer med sosial ulikhet, forklarer Vedøy.

I dag røyker rundt 20 prosent av nordmenn daglig, mens 10 prosent røyker av og til. Det vil si at det finnes omtrent 800 000 røykere i Norge.

– Røykeforekomsten i samfunnet går stadig ned, men hvor lenge vil den fortsette med det? Hvis barrieren for å endre tobakksvanene er sterke nok, vil vi etter hvert møte et platå av hardcore-røykere som ikke klarer eller vil slutte, understreker Marianne Lund som også er stipendiat ved SIRUS.

6700 røykedødsfall

Ifølge Karl Erik Lund er røyking og sosial ulikhet i helse et tema som har opptatt myndighetene og forskerne ved SIRUS lenge, men som det likevel har vært forsket lite systematisk på hittil.

Et av målene i Stortingsmelding nr. 20 (2006–2007) var å styrke forskningen på utbredelsen av og årsaker til sosiale helseforskjeller.

– Vårt overordnede mål er å møte utfordringen fra Stortingsmeldingen og å bidra til å rette tobakksmyndighetenes blikk mot de svakeste sosiale gruppene. Fortsatt dør 6 700 av røykerelaterte sykdommer årlig.

– Den sosiale ulikheten i helse vil bare fortsette å øke hvis vi ikke lykkes med å redusere skjevheten i røykeforekomst etter sosioøkonomisk status, fastslår Karl Erik Lund.

Lenke: 

Forskningsrådet: Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)