Hørselshallusinasjoner er et av de vanligste symptomene ved schizofreni. Ved hjelp av hjerneavbildning kan forskerne se hvor i hjernen disse stemmene oppstår.

Målet er å utvikle mer skreddersydde medisiner.

Rundt 10 000 nordmenn er rammet av schizofreni. Lidelsen kan arte seg svært forskjellig fra person til person, og også hos én enkelt person over tid.

Noe som likevel er svært vanlig hos de fleste, er de indre stemmene.

- Pasientene er overbevist om at stemmene de hører, kommer utenfra, og mange ganger har de også dialog med dem. Men det er ingen akustiske signaler som går inn i hjernen deres, så hvor kommer stemmene fra da? spør Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker, som funksjonell magnetresonans-teknologi (fMRI), visualiserer han og kollegene nerveceller i hjernen.

Når cellene endrer sitt aktivitetsnivå, kan forskerne lokalisere hvor i hjernen hørselshallisunasjonene oppstår. Ifølge Hugdahl ser det ut som om det skjer i samme område som den normale språkoppfattelsen.

Samtidig som pasientenes hjerner blir skannet, får de høre veldig enkle lyder som ikke betyr noe. Målet er å se om pasientene er mottakelige for denne typen lyder samtidig som de hører indre lyder eller stemmer.

- Hos friske personer reagerer nervecellene i dette området på lydsignaler utenfra, men det gjør de ikke hos pasienter med schizofreni. Årsaken kan være at cellene allerede er opptatt med en annen aktivitet, forklarer Hugdahl.

Nye medisiner

Ifølge professoren fører hallusinasjonene ofte til at pasientene mister kontakt med omverdenen.

Hvis oppmerksomhetsfokuset kunne brytes, og pasienten kunne lære seg å stenge ute lydene, ville det kunne ha en vesentlig behandlingseffekt, mener han.

Hugdahl påpeker også at dagens medisiner mot schizofreni er relativt bredspektrede. De retter seg mot stort sett alle symptomer på schizofreni, fra vrangforestillinger til mistenkelighet overfor omgivelsene.

- Det unike med vår forskning er at vi fokuserer på enkeltsymptomer heller enn lidelsen i seg selv.

- Jo dypere i materien vi kommer og jo mer vi forstår av biokjemien bak hallisunasjoner, jo lettere blir det å utvikle nye medisiner, og også kognitive treningsmetoder, som er mer skreddersydd mot enkeltsymptomer, forklarer Hugdahl.

Les mer:

NEVRONOR - Nasjonal satsning på nevrovitenskapelig forskning

Artikkel oppdatert 26/3/2015