Advarer mot nanoskremsel

Enkelte nanopartikler kan være farlige for helsa vår, men fagfolk må passe seg for å skremme forbrukerne unødig, påpeker forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Transparent solkrem basert på nanoteknologi skal blant annet blokkere bedre for UV-stråler enn den tradisjonelle solkremen gjør.
Transparent solkrem basert på nanoteknologi skal blant annet blokkere bedre for UV-stråler enn den tradisjonelle solkremen gjør.

Nanoteknologi er blant de raskest voksende forskningsfeltene i verden.

Ikke så rart med tanke på mulighetene de ørsmå nanopartiklene ser ut til å by på.

Ripefrie briller, transparent solkrem, uniformer som endrer farge etter omgivelsene og implantater i hjernen som skal kurere Parkinson’s lidelse. Dette er bare noen av nanoproduktene som allerede er på markedet eller som kan komme i framtida.

Men det er også knyttet usikkerhet til utviklingen av nanoteknologiene og til mulige negative effekter på helsa vår.

Nanopartikler har en størrelse på 1–100 nanometer, og kan dannes gjennom naturlige prosesser, som forbrenning. Det nye er at nanopartikler nå kan produseres, fra en rekke ulike materialer med ulike potensielt helseskadelige egenskaper.

Størrelsen en ulempe 

- Fordi de er så små, kan nanopartikler komme til i nesten alt vev og alle celler i kroppen vår, påpeker Kai Savolainen, professor ved Finnish Institute of Occupational Health, New Technologies and Risks.

Savolainen var en av foredragsholderne under NANOMAT-konferansen som ble arrangert på Lillehammer i juni.

- Mange nanomaterialer forblir også lenge i kroppen når de først har kommet inn, for eksempel gjennom lungene.

- Dette er bekymringsfullt, siden vi vet at eksponeringen for slike nye materialer kan øke raskt, påpeker en annen foredragsholder, Håkan Wallin ved National Research Centre for the Working Environment i Danmark.

Savolainen og Wallin forsker på henholdsvis betennelse i lungene og kreft som følge av eksponering for nanomaterialer.

– Ikke haus det opp

Günter Oberdörster, professor i miljømedisin, mener det er langt igjen før vi har fullstendig oversikt over nanoteknologiens effekter. Foto: Karin Totland
Günter Oberdörster, professor i miljømedisin, mener det er langt igjen før vi har fullstendig oversikt over nanoteknologiens effekter. Foto: Karin Totland

– Det er mange spørsmål som må besvares før man kan si at nanopartikler generelt har en negativ helseeffekt på mennesker.

- Og man kan heller ikke automatisk overføre funn for én type nanopartikler til en annen type, understreker Günter Oberdörster, professor i miljømedisin ved University of Rochester i Tyskland.

– Ikke haus det opp og skrem folk unødig, advarte Oberdörster under NANOMAT-konferansen.

Professoren har forsket på nanoteknologi siden slutten av 1980-tallet. Gjennom en studie på titaniumoksid bidro han blant annet til funn som for første gang viste at nanopartikler er mer betennelsesfremkallende enn større partikler.

Farlig nanosolkrem?

I ettertid har Oberdörster forsket mye på mekanismene knyttet til nanopartikler, som hvordan partiklene tas opp i cellene, hva som skjer i cellene og hvordan de eventuelt forflytter seg fra ett sted i kroppen til et annet.

Transparent solkrem basert på nanoteknologi skal blant annet blokkere bedre for UV-stråler enn den tradisjonelle solkremen gjør.
Transparent solkrem basert på nanoteknologi skal blant annet blokkere bedre for UV-stråler enn den tradisjonelle solkremen gjør.

Mange andre forskere har også fordypet seg i nanoproblematikken.

I 2006 viste en amerikansk studie at nanopartikler i solkrem kunne ha en negativ effekt på en bestemt type hjerneceller hos mus. Medieoppslagene som fulgte i etterkant slo til med overskrifter av typen «Solkrem kan svekke hjernen din».

Oberdörster trakk fram dette som et eksempel på viktig forskning, men understreket også at slike funn ikke automatisk må tas som et bevis på at nanopartikler utgjør en reell helsetrussel.

– Resultater fra dyrestudier er ikke nødvendigvis overførbare til mennesker. Denne studien ble gjennomført i cellekulturer, og det er heller ikke sikkert at man vil få de samme resultatene utenfor laboratoriet, understreker han.

– Trenger fareskala

Oberdörster mener det er langt igjen før vi sitter med den fullstendige oversikten over nanoteknologiens effekter. Han har likevel en oppfatning av at de fleste nanopartikler stort sett er ufarlige for oss, men man må vurdere det fra  tilfelle til tilfelle, mener han.

– Et viktig skritt på veien vil være å utvikle en skala som sier noe om hvor toksiske de enkelte nanopartiklene er. Deretter kan vi begynne å se nærmere på eksponering - hvor store doser det er realistisk å bli utsatt for -  som også er et svært viktig aspekt, sier Oberdörster.

Risiko defineres nemlig som produktet av eksponering og toksisitet i en kjemikalie. Det betyr at hvis et stoff er svært toksisk, men vi ikke blir eksponert for det, eksisterer det heller ingen risiko.

Les mer:

Forskningsrådets Program for miljø, gener og helse (MILGENHEL) var ansvarlig for en av sesjonene om helse og nanoteknologi under NANOMAT-konferansen. 

Se også Forskningsrådets program: Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT) 

Powered by Labrador CMS