Norge har mye industri som lager varer. Med høykompetente arbeidere og flere roboter som jobber sammen i ideelle fabrikker, kan vi fortsatt konkurrere mot kineserne.
Det er dyrt å produsere varer i Norge. Likevel har vi klart det overraskende bra. Lavt konfliktnivå, høykompetent arbeidskraft og flat struktur har vært en vinneroppskrift. (Foto: (Illustrasjon: Ideell fabrikk))
Norsk vareproduksjon
Norsk vareproduserende industri klarer seg overraskende bra, tatt i betraktning at den produserer i et av verdens dyreste land.
Kongsberg og Raufoss er to viktige tyngdepunkter. Møbelindustrien i Møre og Romsdal er nok et eksempel.
Med ni millioner kroner i støtte fra BIA-programmet i Forskningsrådet og drøye 20 millioner i egne midler, har to fabrikker på Kongsberg og forskere ved Sintef lagd et forslag til hvordan framtidens ideelle fabrikk i Norge kan se ut.
Gjennom BIA-programmet (Brukerstyrt Innovasjonsarena) gir Norges forskningsråd støtte til en rekke prosjekter i næringslivet.
Forskere fra Trondheim og to bedrifter på Kongsberg har sammen forsøkt å skreddersy framtidens ideelle fabrikk i Norge.
Skal norsk industri fortsatt være konkurransedyktig, må vi hele tiden tenke nytt.
I fremtiden vil stadig mer avansert teknologi bli hyllevare. Derfor vil mindre handle om teknologi. I stedet vil det handle om hvordan vi organiserer arbeidet - hvordan vi bruker teknologien, mener forskerne.
Utnytt kunnskapen
Forskningsprosjektet ”Ideell fabrikk” har studert hvordan vi bedre kan utnytte all kunnskapen som finnes i en bedrift – på fabrikkgulvet og på kontoret – og slik lage den ideelle fabrikk.
Prosjektet har brukt fabrikklokalene til bedriften Volvo Aero Norge (VAN) på Kongsberg som ”laboratorium”. Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) har også deltatt.
Prosjektet har også vært knyttet til Forskningsrådets initiativ SFI Norman.
VAN og KDA er begge fabrikker som leverer i små serier til kunder som stiller ekstremt høye krav. Materialene er krevende å håndtere og de geometriske utformingene av produktene er ofte komplekse.
Det er investert i avansert teknolog for å kunne håndterer dette.
Teknologi blir hyllevare
– Men teknologi er noe alle kan kjøpe. Maskiner, utstyr og IT-systemer er i dag stort sett blitt hyllevare.
– Derfor er teknologi bare marginalt konkurransefremmende, og ofte bare en kort periode, forteller Gaute Knutstad, seniorforsker ved Sintef og sentral i prosjektet.
Han er sterk talsmann for at vi nå heller må se på måten vi organiserer bruken av teknologi.
Mye bruk av roboter og mye bruk av arbeidernes kunnskaper. Det kan gjøre norsk industri fortsatt konkurransedyktig. (Foto: (Illustrasjon: Ideell fabrikk))
– Konkurransekraften ligger i dag i hvordan en bedrift organiseres og hvordan arbeidet ledes.
– Dette avgjør hvordan du evner å utnytte teknologien og hente ut dens potensiale, sier Sintef-forskeren.
Annonse
Den dagen vi bruker like mye ressurser på å organisere teknologibruk, som vi bruker på selve teknologien, er vi kommet langt, slår Knutstad fast.
Norge har fordeler
Det er dyrt å produsere varer i Norge. Lønningene er høye, og det er prisene også.
Men norsk vareproduserende industri har også fordeler i forhold til mange internasjonale konkurrenter. En slik klar fordel er det lave konfliktnivået i norsk arbeidsliv.
Tradisjonene for samarbeid og flat organisasjonsstruktur i norsk arbeidsliv har begge vist seg å være vinneroppskrifter.
– Skal norske fabrikker fortsatt være konkurransedyktige, må vi også bli flinkere til å utnytte høykompetente arbeidstakere og høykompetente organisasjoner, slik at disse blir enda bedre på å håndtere avanserte produkter og prosesser.
– Norske fabrikker må også bli enda bedre på å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft.
Suksess med teamrom
Teknologi blir stadig mer hyllevare. Det er noe alle kan kjøpe. Skal norsk industri være konkurransedyktig, må vi se på måten vi utnytter teknologien. Måten vi organiserer arbeidet. (Foto: (Illustrasjon: Ideell fabrikk))
For forskningsprosjektet Ideell fabrikk har det vært viktig å få fram konkrete resultater - det å kunne vise til at før gjorde man det sånn, og nå gjør man det i stedet sånn.
I de to fabrikkene på Kongsberg spiller operatørene en svært viktig rolle. Fabrikker som dette anstrenger seg for å skape en mest mulig fullstendig automatisering, fra lager til ferdig produkt.
Likevel blir ikke operatørene overflødige. Det er ikke nok at de trykker på en knapp, så starter produksjonen.
Operatørene i moderne fabrikker må delta i hele produksjonsplanleggingen og gjennomføringen. Maskinene de styrer krever høy kompetanse.
Annonse
Et av de mest konkrete delprosjektene i forskningsprosjektet Ideell fabrikk har vært å prøve ut et såkalt Teamrom midt i fabrikklokalet, blant de 530 ansatte hos flymotordel-produsenten Volvo Aero på Kongsberg.
Etter ett års forsøk med Teamrommet kunne forskerne slå fast at det var en suksess.
Teamrommet brukes med jevne mellomrom til møter mellom arbeiderne som deltar i produksjonen, og andre som trekkes inn etter behov. Her diskuterer man hele tiden produksjonen, problemer som oppstår og mulige løsninger. Alle møter er korte.
Flere resultater
Forsøkene som Ideell fabrikk har gjort i produksjonen ved Volvo Aero på Kongsberg, har gitt flere konkrete resultater.
Det er også innført nye produksjonsprosesser, og det blir satt mer fokus på kontinuerlig forbedring. Sporingen av hva som skjer í produksjonen er blitt bedre. Mye papirarbeid er fjernet.
Flydel-fabrikken på Kongsberg har også innført en møtestruktur som er klarere og mer ”nær gulvet”.
