Genmodifiserte planter til stor nytte for fattige bønder

Gentukling med matvarer er ikke populært i Europa. Men har du et plagg av bomull "made in China", er sjansen stor for at du i hvert fall kler deg i fibre fra en genmanipulert plante.

Kinesiske bønder har tatt i mot de nye genplantene med åpne armer. Hele to millioner av dem dyrker nå genmodifisert bomull. For i motsetning til hva mange økoaktivister har hevdet, er plantene til stor nytte for fattige småbrukere.

Genmodifiseringen har gitt vekstene et bakteriegen som inneholder oppskriften på en insektgift. Derfor produserer plantene egne giftstoffer, og bonden kan spare 50 kilo sprøytemiddel per hektar i løpet av en sesong. Samtidig blir både mennesker og miljø eksponert for mindre kjemikalier.

Lønnsom investering

Bomullsplantene er et resultat av at kinesiske myndigheter har satset målbevisst på plantebiotek siden midten av 80-tallet. Hittil har de overført 120 gener til 50 ulike planter. I tillegg til bomull, har kineserne nå ris- og tomatplanter som er motstandsdyktige mot en rekke sykdommer. Dessuten er genmodifisert hvete, poteter, peanøtter, meloner, mais og chili under utvikling. Satsningen er lønnsom. I 1999 investerte Kina 1 milliard kroner på plantebiotek. Det samme året sparte bøndene 2 milliarder kroner på å bruke genmodifisert bomull.

I vestlige land møter derimot genmodifiserte planter stor motstand. Hovedårsaken er nok at plantene som har blitt utviklet her, ikke har appellert til forbrukerne. Industrielle aktører har f. eks. utviklet planter som tåler mye plantevernmidler slik at ugress og sykdom kan utryddes uten at plantene lider.

Men hvem ser noen mening i planter som inneholder enda mer kjemikalier enn de som allerede er på markedet? At motstanden mot genmodifiserte planter er ekstra stor i Europa, kan dessuten skyldes at EU har brukt genplantene som et handelspolitisk virkemiddel for å oppnå konkurransefordeler i forhold til amerikanske produkter. Allikevel får genmodifiserte planter stadig større utbredelse. På verdensbasis dyrkes genmodifisert soya, bomull og mais på et areal som er større enn Storbritannia.

Prototyper

De genmodifiserte plantene som er laget av industrien hittil, blir ikke særlig representative for de som vil komme i fremtiden mener førsteamanuensis Hilde-Gunn Opsahl Ferstad ved Norges Landbrukshøyskole.

- Disse plantene har bare vært prototyper. I dag forsøker vi å få til langt mer intelligent genmodifisering. Det er mye vanskeligere, men vil også gi mer meningsfylte resultater. Vi kan designe planter som inneholder flere næringsstoffer, sunnere fettsyrer eller viktige aminosyrer. Det er også mulig å lage planter som er genmodifisert slik at de kan brukes som medisiner eller vaksiner. Plantevaksiner har et stort potensiale i fattige land, der smitte som overføres via skitne sprøyter er et stort problem. Flere slike vaksiner er allerede testet på mennesker med godt resultat.

Salthungrige tomatplanter

Kanadiske forskere har fremstilt tomatplanter som gjemmer bort overflødig salt i bladene, forteller Opsahl Ferstad videre.

- Dermed tåler plantene jord som inneholder 50 ganger mer salt enn normalt.
Men genene som øker saltopptaket, blir ikke skrudd på i selve frukten. Derfor smaker tomatene som vanlig. Oppdagelsen kan få stor betydning for fremtidens matproduksjon. For i dag ligger store landområder brakk eller gir liten avkastning pga. for mye salt i jordsmonnet. Andre forskere har laget ris som inneholder karoten, forløperen til A-vitamin. Målet er at fattige bønder verden over skal få tilgang til risen uten omkostninger slik at de kan få en ny kilde til A-vitamin i kostholdet. Hvert år blir flere millioner mennesker blinde pga. A-vitaminmangel.

Sikkerhet

- En av de største innvendingene mot genmodifiserte planter har vært frykten for at fremmede gener skal spres til ville slektninger i naturen. Derfor er forskere i full gang med å utvikle metoder som dramatisk reduserer risikoen for det. Nylig har noen laget en teknikk som fører til at nye arveanlegg ikke ligger i pollenet, men bare går i arv fra morplante til avkom. Dermed vil ikke fremmede gener bli spredt med vinden.

Hittil har også mange genmodifiserte planter inneholdt gener som gir antibiotikaresistens. Men det vil vi antagelig også slippe i nær fremtid, for andre forskere er i ferd med å utviklet metoder for å fjerne slike uønskede gener.

Fremtidens energibehov

Planter som er motstandsdyktige mot sykdommer og insekter, har det største potensiale for utviklingsland i dag, mener Odd Arne Rognli, leder for Institutt for Kjemi og Bioteknologi ved Landbrukshøgskolen på Ås. Men skal teknologien komme fattige folk til gode, er det viktig at den forvaltes på en klok måte.

Årsaken til at kinesiske bønder tjener på å bruke genmodifisert bomull, er at staten eier teknologien og lar bøndene sitte igjen med økt fortjeneste og kjøpekraft. I dag produseres det egentlig mat nok til å dekke energibehovet til verdens befolkning. Allikevel fører skjev fordeling til at 750 millioner mennesker har en usikker matsituasjon.

Hvis dagens befolkningsvekst øker, vil vi være dobbelt så mange mennesker på jorda i 2050. Da vil ny teknologi bli avgjørende for å dekke energibehovet. Her vil genteknologi kunne spille en viktig rolle ved å øke avlingene på en bærekraftig måte på intensivt dyrkede arealer. Genmodifiserte planter kan også bidra til at jordområder som ligger brakk, igjen kan tas i bruk for matproduksjon, avslutter Rognli.

Powered by Labrador CMS