Ny vår for radiobølger

Moderne kommunikasjonsløsninger kan gjøre radiobølger til en viktig del av den teknologiske morgendagen. Utfordringen er pålitelige forbindelser med høy kapasitet over lange avstander.

Publisert
Radiosendere krever lite vedlikehold og egner seg godt på øde steder. Foto: Ceragon
Radiosendere krever lite vedlikehold og egner seg godt på øde steder. Foto: Ceragon

Prosjektet

Forskningen i prosjektet «Smidig Trådløs Infrastruktur for Framtidige Pakkebaserte Telenett» er støttet med over 19 millioner kroner av IKT-programmet VERDIKT i Forskningsrådet i perioden 1.9.06–31.12.10.

 

Bølger med lav frekvens er bra for kommunikasjon over lange avstander, mens bølger med høy frekvens trengs for forbindelser med høy kapasitet.

– Før i tiden hadde vi ikke teknologi til både å utnytte radioforbindelsenes kapasitet og samtidig sørge for at forbindelsen fungerte tilstrekkelig under ekstreme værforhold.

– Man valgte dermed å prioritere sikker kommunikasjon til enhver tid og nedprioriterte kapasiteten, forklarer Karl Martin Gjertsen, sjefsteknolog ved Ceragon, (tidligere Nera Networks).

Han har jobbet med Forskningsrådets VERDIKT-prosjekt «Smidig Trådløs Infrastruktur for Framtidige Pakkebaserte Telenett» som har sett på bruken av radiobølger for å få pålitelige forbindelser med høy kapasitet over lange avstander.

– Til slike løsninger er det viktig å bruke bølger med høy frekvens for å gi tilstrekkelig kapasitet, samtidig som man benytter relativt lav frekvens for å kunne nå langt, sier han.

Pakkebasert løsning

Høyfrekvente bølger brer seg ut som lys fra en lommelykt og trenger fri sikt mellom sender og mottaker. Lavfrekvente bølger brer seg mer som dønninger på vann og kan sno seg rundt det meste av hindringer. Dette kan vi dra stor nytte av, ifølge Gjertsen.

– Moderne kommunikasjonsnett transporterer informasjonen i små biter, datapakker, som gjør det mulig å utnytte kapasiteten i en radioforbindelse mye bedre enn før. Styringsmekanismene fungerer ved at radioene observerer kvaliteten på forbindelsen og justerer sitt kapasitetstilbud i takt med forholdene.

I moderne kommunikasjonsnett transporteres informasjonen i små biter kalt, kalt datapakker. Det kan gi langt større kapasitet i radioforbindelser enn før. (Foto: Shutterstock)
I moderne kommunikasjonsnett transporteres informasjonen i små biter kalt, kalt datapakker. Det kan gi langt større kapasitet i radioforbindelser enn før. (Foto: Shutterstock)

 – Pakkebasert kommunikasjon er et kjærkomment tilskudd i arbeidet med å øke kapasiteten i radioforbindelsene, understreker han.

Sparer energi

Lavere bruk av energi er et konkurransefortrinn for denne for teknologien.

– Vi har allerede demonstrert radioforsterkere som sparer 10 watt per radiosender sammenlignet med standardløsninger for slikt utstyr.

– Det betyr at strømregninger for telenett går ned. Med tanke på forbruket på en radioinstallasjon, sparer teleoperatørene cirka 15 prosent i strømutgifter, sier Gjertsen.

Han forklarer at markedet for høykapasitets radioforbindelser stort sett blir å finne i utlandet.

– Steder med store avstander og lite infrastruktur som ørkener, regnskoger og øde vidder vil kunne dra mest nytte av dette, forteller han.

– Radiostasjonene krever også såpass lite vedlikehold at de kan plasseres på steder man vanligvis ikke reiser til, men som vil være gunstige knutepunkter i sammenhengende telenett. På slike steder blir effektsparingen særlig viktig siden strømmen som stasjonene bruker, må skaffes gjennom solceller eller dieselaggregat som trenger tilkjørt drivstoff.

Visjonære teleoperatører

Lave driftskostnader og høy fleksibilitet vil skape interesse hos teleoperatørene, mener Gjertsen.

– Den viktigste driveren er at ting skal oppfylle minstekrav og være så billig som mulig. Det er en stor utfordring at alle har behov for mer kapasitet, men ikke er innstilt på å betale nevneverdig.

– Det gjør at teleoperatører må tenke grunnleggende nytt. Vår løsning er billigere og mer effektiv enn de kjente alternativene, og kan være et vesentlig bidrag, sier han.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)