Grønn datakraft

Naturen vår gir Norge mulighet til å bli stort på grønn datakraft. Klarer vi å gripe muligheten?  

Datamengden i verden vokser voldsomt. Allerede i dag går enorme mengder energi med til lagring og prosessering av data. Dette er både kostbart og lite miljøvennlig.

Norge har god tilgang på billig og grønn energi, vi har mye kaldt vann og vi har store haller i kjølige fjell. Nettopp det Google, Amazon, CERN og flere andre nå er på jakt etter.

De siste årene er grønn IKT blitt noe stadig flere snakker om. Dette er informasjons- og kommunikasjonsteknologi brukt i løsninger som kan gi miljøgevinster.

Både bransjen selv og miljøorganisasjonene krever at datasentrene som sluker energi må bli mer energieffektive. Og nå kommer miljøkravene.

– Her har Norge et kjempepotensial, mener Benedicte Fasmer Waaler i IKT Norge.

Norsk potensial

Flere bedrifter ønsker å drive innovasjon på området.

Da Forskningsrådet, Enova, Transnova og Innovasjon Norge inviterte til seminar 30. september var Fasmer Waaler en av flere snakket om hvilket potensial Norge har for å satse på nettopp grønn IKT.

Til sammen har disse 1 milliard kroner til rådighet for gode IKT-prosjekter innen miljøteknologi. På seminaret, hvor et stort og bredt utvalg av norske bedrifter deltok, ble det informert om finansieringsmulighetene.

Et spesielt land

– Norge er et spesielt land. Vi har 1 promille av verdens befolkning, men 4 prosent av verdens vannkraft. Prognoser tyder på at vi vil få et stort overskudd av fornybar energi i Norge. Vi kan tilby lave energipriser og høy energisikkerhet, sier Fasmer Waaler.

– Vi har også et klima der det kreves mindre energi for å kjøle ned datasentrene. Og vi har god bredbåndsdekning. Legger du til at vi også har stabile politiske forhold, er vår teori at Norge er en svært velegnet nasjon for å satse på store, grønne datasentre.

CERN til Norge?

Google har allerede flyttet inn i en nedlagt papirfabrikk i Finland. Her har de funnet et stort lokale i et kjølig miljø, med rikelig tilgang på billig strøm. Facebook vurderer å legge en stor datasentral til Luleå i Sverige. Norske Opera har flyttet til Island. Der bruker de det dårlige været til å kjøle ned sine data.

Mye oppmerksomhet har vært rettet mot hvor CERN, den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, vil legge et nytt framtidig datasenter. CERN er som andre store aktører opptatt av billig og grønn energi, mye kaldt vann til kjøling og god bredbåndkapasitet.

– Det er ingen grunn til at ikke også norsk kulde og billig energi kan bli attraktivt for store virksomheter. CERN er interessert i Norge som lokaliseringssted, forteller Fasmer Waaler.

Samle offentlige brukere

– Men Norge er dessverre en sinke på dette området. Det er forståelig at det er skummelt å være først ute. Men det offentlige Norge har selv svært mye å hente på å samle dataressursene. Vi har i dag hundrevis av offentlige datasentre i Norge. Dette er en utrolig ineffektiv infrastruktur! Og det er ikke grønt! Knapt noen andre land i verden har råd til å holde på sånn.

 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Blir staten selv en stor og krevende kunde hos for eksempel fem nye, grønne datasentre, kan det bli avgjørende for utviklingen av Grønn IKT i Norge. Staten kunne løse en viktig oppgave for seg selv, og samtidig bane veien for en ny næring.

IKT Norge mener vi nettopp trenger noen slike nasjonale pilotanlegg om vi også skal greie å trekke utenlandske selskaper til oss. To eksempler på statlige brukere er NAV og Skatteetaten. Også mange forskningsmiljøer har et stort behov for mer datalagring.

Smarte målere

Professor Bernt Bremdal fra Norwegian Center of Expertice (NCE) i Halden, en næringsklynge som har dannet et ”landslag” i SmartGrids, ga under seminaret et annet eksempel på grønn IT:

Innen 2017 vil sannsynligvis alle norske husholdninger få et avansert måle- og styringssystem (AMS) hjemme. Dette er en måler som registrerer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapene. En av motivasjonene er å øke bevisstheten om eget energiforbruk. Pilotprosjekter fra andre land viser at disse målerne har ført til en reduksjon i energiforbruket på opptil 20 prosent.

– Verden vil forandres med AMS. Dette vil gi tettere kobling mellom forbruker og marked, mener Bremdal.

Benedicte Fasmer Waaler i IKT Norge. (Foto: IKT Norge)
Benedicte Fasmer Waaler i IKT Norge. (Foto: IKT Norge)

Når disse målerne blir plassert hjemme hos folk, skaper det markedsmakt på forbrukersiden.

Nye tjenester

Bremdal er også overbevist om at AMS-målerne vil legge forholdene til rette for en rekke andre nye tjenester.

– Privatkunder får store muligheter for å delta i energimarkedet. Vi vil få se at konsumenter også blir produsenter av energi, mener Bremdal. Dette skjedde med Internett, der tok forbrukerne kontrollen. Det samme kan skje på energisiden, tror han.

– AMS vil gi grønne stimuli til aktører som håper å tjene penger.
Norge er en lite aktør i verden. Men får vi til business på dette, kan vi skape flere interessante eksportartikler. 

Powered by Labrador CMS