Nasjonal Jazzscene var fullsatt og publikum begeistrert da fedmeekspert og professor Stephan Rössner fra Karolinska Institutet og skuespiller Johan Paulsen fra Stockholms Stadsteater fylte scenen med fett og kalorier.

Stykket heter «XL - en flott pjäs om fett».

Verdens nye epidemi

Humoren sitter løst i stykket som handler om et seriøst tema. 

– Fra år 2000 er det flere i verden som spiser seg i hjel enn som sulter i hjel. Fly og biler må bygges om fordi folk blir fetere. 60 prosent av befolkningen i USA er overvektige og dette er verdens raskest voksende epidemi, sier professoren.

Gjennom sketsjer, rap og sang lærer vi at vi må trene aerobics i tre timer for å forbrenne en liten pose peanøtter, at barn helt ned i 6-årsalderen unngår å leke med overvektige barn og at overvektige behandles altfor dårlig i helsevesenet.

Hva vil hjernen?

Rössner og Paulsen formidler klart at hjernen er vår kommandosentral for hva vi putter i oss.

Har du valget mellom broccoli og sjokolade vet alle at broccoli på alle måter er godt for kroppen. Det mystiske er likevel at hånden nesten alltid velger sjokolade.

De aller fleste vet at vekten øker hvis man spiser mer enn kroppen forbrenner. Hvorfor gjør vi da akkurat dette?

Steinaldergener

– En forklaring kan være våre steinaldergener. På den tiden måtte vi spise mest mulig når det var mat tilgjengelig for å bygge opp et energilager. Det kunne gå lenge til neste måltid.

– Våre kropper er bygd for å lagre næring. Genene våre i dag er like som i steinalderen, men miljøet er helt annerledes. Nå er mat tilgjengelig døgnet rundt.

– Dessuten bestod steinalderkosten stort sett av magert kjøtt og grove grønnsaker. Nå spiser vi mat med mer fortettet fett, sier Rössner.

Gjennom en times teaterforestilling har vi fått en innføring i matens vei gjennom kroppen, skjønnhetsidealenes utvikling gjennom tidene, spiseforstyrrelser og mye mer.

Etter stykket stiller publikum spørsmål direkte til fedmeprofessoren.

Kunst formidler forskning

Det svenske vitenskapsteateret fra Stockholms stadsteater er et eksempel på at også kunstformer kan brukes til å formidle forskning.

Det spesielle med vitenskapsteateret er at stykkene er laget i et samarbeid mellom skuespillere og professorer.

Forskningsdagene forsøker å videreutvikle forskningsformidlingen. Et viktig mål er å ta i bruk nye virkemidler, som for eksempel vitenskapsteater. I fjor viste Stockholms statdsteater oppsteningen «Ja, hjärna», under Forskningsdagene.

 – Ved å formidle forskning gjennom kunst når vi nye målgrupper. Vi får mye positiv respons på teaterforestillingene og mye tyder på at vitenskapsteater blir en fast ingrediens i Forskningsdagene, sier Emmy Gram Lauvanger i Forskningsdagene.

Lenke:

Forskningsdagene