Elver av olje i Nordsjøen

Tenk deg at du reiser i en tidsmaskin 220 millioner år tilbake i tid, og at du legger ut på tur fra Bergen til Skottland. Der det i dag er ramsalt hav, er det et flatt ørkenaktig landskap.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Om prosjektet

- “Geologic reservoir characterisation. Alluvial deposits, controlling factors, processes, architectural style and heterogeneities”, Universitetet i Oslo, MatNat-fakultetet.

- Prosjektets ledes av professor Johan Petter Nystuen.

- Det er støttet av PETROMAKS med 3,5 millioner kroner, mens Statoil støtter med 600 000 kroner.

Kilde: Norges forskningsråd.

Noen små tørre busker stikker opp av bakken, og i horisonten jager en dinosaurus etter mat. Det har ikke regnet på flere måneder. Du svetter. Det er varmt.

Etterhvert passerer du noen uttørrede elveløp fylt med grus, sand og slam. Så reiser du tilbake til 2006. Nå er elvene fylt med olje verdt milliarder av kroner.

Slik ble vi rike

- Vi ønsker å forstå hvordan disse elvene så ut, sier professor Johan Petter Nystuen.

Han skrur tiden tilbake på et kontor på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

"Johan Petter Nystuen."
"Johan Petter Nystuen."

- Bredde, tykkelse og stabling av sandsteinene som disse elvene ga opphav til er viktig for å forstå hvordan oljereservoaret ser ut, sier han.

Til dette studerer geologene brønnkjerner fra Nordsjøen og liknende elveavsetninger på land.

- Vi gjør studier i Spania og USA for å bedre denne forståelsen, sier geologen.

Prosjektet er støttet av Statoil og PETROMAKS, et av Norges forskningsråds store programmer.

Statoil er særlig interessert i dette prosjektet ettersom de er operatør på Snorrefeltet. Her henter de opp oljen nettopp fra slik gammel elvesand.

Elvesanden

Etter at elvsanden ble avsatt har en tidsvirvel på millioner av år gått.

I slutten av juratiden, for omkring 150 millioner år siden, ble elvesanden er begravd under kilometer av nye lag med sand og leire.

Havet hadde trengt innover land, og Nordsjøen var en dyp renne. Små alger og plankton svevde i vannmassene, døde og ble begravd på havbunnen.

Disse små organismene ble deretter begravd under kilometer tykke sedimentlag, temperaturen steg og det organiske materiale ble til olje.

Oljen seg så sakte sivet inn i den gamle elvesanden, olje som i dag gir milliarder til den norske statskassen.

Mer olje

- Vårt datasett skal kunne brukes til å forbedre modelleringen av oljereservoaret.

- En forbedret forståelse av hvordan oljereservoaret ser ut tredimensjonalt er en grunnleggende forutsetning for at oljeselskapene skal klare å få enda mer olje ut av reservoaret, sier Nystuen, og konkluderer:

- En fortsatt økning av Norges oljerikdom går gjennom økt geologisk forståelse av norsk sokkel.

Powered by Labrador CMS