Hormonforstyrrende stoffer farligere enn antatt

Mye tyder på at hormonforstyrrende stoffer kan påvirke alt fra forplantningsevne til kreft, ADHD og diabetes, ifølge en ny rapport.

Publisert
Fostre og spedbarn er spesielt følsomme for hormonforstyrrende stoffer. (Foto: Shutterstock)
Fostre og spedbarn er spesielt følsomme for hormonforstyrrende stoffer. (Foto: Shutterstock)

Hormonforstyrrende stoffer

Endrer balansen i hormonsystemet og forårsaker dermed negative helseeffekter i en organisme eller dens avkom.

Kan være både menneskeskapte og naturlige.

Finnes blant mange forskjellige kjemikaliegrupper, som persistente organiske miljøgifter (POPs), sprøytemidler, metaller og tilsetningsstoffer i mat, kosmetikk, forbrukerprodukter og byggematerialer.

Mennesker får i seg stoffene gjennom inntak av mat og vann, gjennom støv, inhalering av gasser og partikler i luften eller gjennom hudeksponering.

(Kilde: State of the Science of Encocrine Disrupting Chemicals 2012)

Miljøpåvirkning og helse

Forskningsrådets program for Miljøpåvirkning og helse skal bidra til forskning om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse.

De siste ti årene har det blitt mer tydelig at økningen i forekomsten av en rekke sykdommer går så raskt at det ikke kan ha genetiske årsaker.

– Altså må det skyldes miljøet, og vi ser at hormonforstyrrende stoffer kan spille en viktig rolle, sier Georg Becher.

Han er rådgiver ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom mange år forsket på menneskers eksponering for organiske miljøgifter, blant annet med støtte fra Forskningsrådet. 

Han er en av ekspertene som har deltatt i arbeidsgruppen bak rapporten som nylig ble publisert.

Rapporten er initiert av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) og er en oppfølger av den første rapporten om hormonforstyrrende stoffer fra 2002.

Undervurdert sykdomsrisiko

– Siden 2002 har forskning utvidet forståelsen vår av sammenhengen mellom hormonforstyrrende stoffer og menneske- og dyrehelse. Rapporten konkluderer med at sykdom som følge av hormonforstyrrende stoffer kan være betydelig undervurdert, sier Becher.

De siste ti årene har forskerne rettet søkelyset spesielt mot eksponering for kjemikalier i den tidlige livsfasen, det vil si i fosterstadiet og som spedbarn.

– Dette er følsomme tidsvinduer hvor ulike organer, deriblant hjernen, er under utvikling og hvor hormonforstyrrende stoffer kan føre til skadevirkninger senere i livet, forklarer Becher.

Minst 800 stoffer

Siden 2002 er også langt flere stoffer identifisert som hormonforstyrrende. Ifølge den nye rapporten har man likevel bare sett toppen av isfjellet. Ingen har full oversikt over hvor mange hormonforstyrrende stoffer som finnes eller hvor de brukes.

– Hittil er omtrent 800 stoffer kjent for eller mistenkt for å ha hormonforstyrrende effekter. Samtidig finnes det tusenvis av andre kjemikalier som potensielt kan ha lignende effekter og som ikke har blitt undersøkt, sier Becher.

Rapporten peker også på at man må tenke nytt rundt hvilke nivåer av hormonforstyrrende stoffer som kan regnes som trygge.

Hver for seg kan de være ufarlige inntil et visst nivå, men når vi utsettes for mange forskjellige stoffer samtidig, er kanskje ikke de trygge nivåene trygge lengre.

– Det har også vist seg at hormonforstyrrende stoffer ikke nødvendigvis gir høyere risiko for sykdom jo mer vi får i oss av dem. Lave konsentrasjoner betyr altså ikke alltid lav risiko, forklarer Becher.

Trenger bedre testsystemer

Georg Becher. (Foto: Elin Fugelsnes)
Georg Becher. (Foto: Elin Fugelsnes)

Dagens testmetoder tar ikke hensyn til disse faktorene, ifølge rapporten. Testene er heller ikke godt nok utviklet til å fange opp og måle alle de hormonforstyrrende effektene man vet at stoffene kan ha.

Dermed øker sannsynligheten for at man overser skadelige virkninger i både dyr og mennesker.

– Alle disse faktorene understreker behovet for bedre testsystemer, både for å identifisere stoffer som har hormonforstyrrende effekt og for å fastslå hvilken effekt de har.

– Forskningsmiljøer må utvikle tester, og disse må aksepteres og tas i bruk internasjonalt, fastslår Becher.
 
Foreslår forbud

Hvordan kan samfunnet beskytte oss og framtidige generasjoner mot effektene av hormonforstyrrende stoffer? Å redusere eksponeringen er et viktig tiltak, blant annet gjennom å forby de verste stoffene.

Folkehelseinstituttet samarbeider med helse- og miljømyndighetene om ulike tiltak gjennom internasjonale fora. Miljøverndepartementet har nylig foreslått å forby stoffet dekabromdiphenyleter internasjonalt gjennom Stockholmkonvensjonen.

Stoffet er allerede forbudt i Norge. Becher skal presentere forslaget på et komitemøte i Roma i oktober.

– Norge er på mange måter et foregangsland når det gjelder å redusere eksponeringen for ulike miljøgifter, mener Becher.

Referanse:

Bergman m.fl.(red.): State of the Science of Encocrine Disrupting Chemicals 2012 (pdf), World Health Organization, 2013.