- Målet med mitt akademiske virke er å fremme menneskerettigheter for begge kjønn, fremholder Børresen. Professoren er utdannet idéhistoriker i Paris og Oslo, og dr.philos. fra 1968, som elev av Andreas Winsnes og Einar Molland. Forskningen er viet forholdet mellom kjønn og religion, kristendom og feminisme, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Menn som forbilde

I festskriftet til 70-årsdagen beskrives innsatsen:

- I auditorier overfylt med katolske, ortodokse og protestantiske teologer har hun utfordret forsamlingen til å gjennomtenke på nytt mannssentrerte grunnsetninger. Prinsippfast og skarp, men ikke uten humor, har hun instruert sitt publikum nødvendigheten av å revurdere den teologiske tradisjon som gjenspeiler et mannsorientert eller kjønnsblindt menneskesyn.»

Børresen viser til andre avgjørende paradigmeskifter, som da det geosentriske verdensbildet kollapset med Kepler og da mennesket ble detronisert med Darwin.

- Religion er en fundamental sosiokulturell faktor. Derfor er samspillet mellom gudsbegrep og menneskesyn viktig. Vi må se i øynene at kvinners rett til å bestemme selv er fraværende i verdensreligionene, som alle er utformet i førmoderne samfunn, fremholder Børresen.

- Kvinners selvstendighet var utenkelig i antikkens gresk-romerske kultur. Tradisjonell kristendom legger vekt på at kvinner først blir likestilt med menn i himmelen, mens kjønnshierarkiet er en skapergitt norm for denne verden. Derfor tillegges menn og kvinner helt atskilte roller. Samtidig forutsetter kirken mannlig forrang, slik den er uttrykt i kjønnsmodellene Adam og Eva, Jahve og Israel, Kristus og Kirken.

Kirkens mødre

Kristendommen utviklet seg til en bærekraftig verdensreligion takket være kirkefedrene som virket i senantikken, fra det 3. til det 5. århundre.

- Først i forrige århundre ble kvinners likestilling motvillig godtatt i vestlig kristendom. Vi må huske at alle etablerte kirkesamfunn kjempet mot kvinners stemmerett. Det er viktig å være klar over at majoriteten av kristenheten, nemlig gresk og romersk katolisisme, fortsatt tviholder på spesifikke kjønnsroller i kirken. Kvinner er kultisk udyktige og kan derfor ikke prestevies. Det vil si at de er utelukket fra alle styringsfunksjoner.

Børresen har rettet oppmerksomhet mot kvinnelige teologiske tenkere. De utfordret systemet, og tok i bruk et alternativt gudsspråk.

- Kristen teologi må la seg inspirere ikke bare av kirkefedrene - patristikken - men også av kirkemødrene - de nordeuropeiske kvinneteologenes omforming av kristen lære og symbolikk fra det 12. til det 15. århundre. Det vil si studiet av matristikken, sier Børresen. Begrepet har hun selv innført. Det brukes i teologistudier verden over, og bidrar til at professoren karakteriseres som en provokativ og konstruktiv nytenker, fryktløs og målrettet fordi hun stiller spørsmål rundt de tradisjonelle kjønnsforbildene i kristen doktrine og symbolikk.

- Sentralt i studiet av matristikken står benediktinerabbedissen og klostergrunnleggeren Hildegard von Bingen og Julian av Norwich, mystiker og eneboer. De har bidratt til utformingen av feministisk teologi.

En annen hjørnestein i Børresens vitenskapelige virke er hennes egen doktoravhandling, som er blitt en bokklassiker i faget.

Et redskap for menn

Professoren har omdøpt sitt fagfelt fra «kvinneteologi» til teologisk kjønnsforskning. Et faguttrykk står sentralt, nemlig «genderedness» - interaksjon mellom biologisk og sosialt kjønn, anvendt som grunnleggende analytisk kategori.

- I alle religioner er kvinner definert som redskap for menns forplantning. I de monoteistiske variantene, jødedom, kristendom og islam, fungerer samspillet mellom én Gud og to kjønn slik at kvinner defineres som underordnede mennesker. I de østlige religionene plasseres kvinner mellom menn og dyr i kretsløpet av gjenfødsel og reinkarnasjon.

- Feminisme er først og fremst en erkjennelsesteoretisk omveltning. Mannen kan ikke lenger defineres som mønstermenneske, fastslår Børresen bestemt.

Profet i andre land

Kari Elisabeth Børresen omtaler seg som leder av den internasjonale «mafia» av kvinnelige reformteologer.

- Det nettverket er viktig, fordi de fleste ledende feministteologer er katolikker. Det er karakteristisk at disse stort sett er knyttet til læresteder utenfor Vatikanets kontroll, bl.a. amerikanske eliteuniversiteter som Harvard og Princeton. Dit har Børresen også blitt kallet. Hun har dessuten undervist ved universitetene i Genève, Århus og i Uppsala, der hun er æresdoktor. De mange internasjonale engasjementene kommer ellers til uttrykk gjennom ledelse av forskningsprogrammer og initiativ til en rekke internasjonale konferanser.

Stanset av loven

Børresens internasjonale ry står i sterk kontrast til den lange tiden det tok før hun fikk en posisjon i norske fagmiljøer. Det var i årevis umulig for henne som katolikk å få en lærestol i teologi her i landet. Ifølge norsk lov kreves det at teologiske professorer er medlemmer av statskirken.

- Siden jeg tilhørte feil konfesjon, «eksporterte» de meg til utlandet. I 1970 ble jeg nektet vitenskapelig bedømmelse til et dosentur i kristendommens idéhistorie, med henvisning til loven om embetsmenns trosbekjennelse av 1894. Etter at jeg fikk saken reist i Stortinget, ble det innført adgang til dispensasjon.

I 2000 fikk hun selv nytte av det. Da hun nærmet seg pensjonsalder ble hun ansatt i et professorat ved Det teologiske fakultet, opprettet av Stortinget på initiativ fra Norsk kvinnelig teologforening. I tillegg til Det teologiske fakultets begrunnelse for dispensasjonen, anførte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at kjønnsteoretiske perspektiver innen teologisk undervisning og forskning ikke står sentralt i forhold til utdanningen av teologiske kandidater. Ifølge Børresen har denne formuleringen vist seg ikke bare å være departemental ønsketenkning.

- Den uttrykker fortsatt en realitet i undervisningsplaner og pensumlister. Feltet er plassert blant valgemner, sammen med bl.a. «grønn» teologi, og kan derfor velges bort.

- Min vurdering er at det kjønnskritiske perspektiv har fundamental betydning for treenighetslæren, læren om Jesus Kristus og læren om kirken. Men det vil ennå ta lang tid og kreve stor innsats å få korrigert den tradisjonelle kombinasjonen av mannsvridd og kjønnsblind faglig tilnærming i teologien, konstaterer hun.

Derfor akter hun å videreføre sin gjerning. Professoren har nå fått en ordning som sikrer at hun kan fortsette som internasjonal og tverrfaglig forskningsoperatør på vegne av Det teologiske fakultet - også etter fylte 70 år.