Kommunene har ansvar for mange områder i samfunnet der klimagass-utslippene er store.

Kommunene kan sette inn effektive klimatiltak på områder som transport og avfallsbehandling. De kan også gjøre en stor innsats for å redusere energibruk i egne bygg.

De aller fleste kommuner forsøker å opptre i tråd med retningslinjene fra regjeringen. Men resultatet spriker mye fra kommune til kommune, ifølge forskerne som har sett nærmere på retningslinjene for klimaarbeidet som kommunene fikk i 2009. .

Skulle egentlig gå foran

Kommunene skal gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i Norge, het det optimistisk i de nye retningslinjene fra regjeringen den gangen.

Og de har kommet et stykke på vei. Ifølge forskningen, så har de aller fleste norske kommuner nå lagd en klima- og energiplan, slik regjeringen påla dem å gjøre.

– Hovedfunnet vårt er at kommunene forsøker å opptre i tråd med pålegget fra regjeringen. Det har de gjort gjennom å lage en plan. Men det er stor forskjell på hva kommunene faktisk gjør, forteller prosjektleder Hege Westskog ved CICERO Senter for klimaforskning.

Bare lagd en plan

Forskerne bak studien mener at pålegget fra regjeringen ble for vagt utformet. Det har preg av å være en oppfordring til kommunene om å jobbe med klimaspørsmål, uten at det ble stilt tydelige krav til kommunene om hva de skulle gjøre.

Bortsett altså fra å lage en plan. 

– Når vi nå spør ledelsen i norske kommuner, svarer de at de behøver mer klarhet i hva staten ønsker at de skal gjøre. De svarer at de trenger mer hjelp fra staten, forteller Westskog.

Best og verst

Forskerne har dypdykket i klimaarbeidet i et utvalg kommuner. De finner at disse kommunene deler seg i tre grupper.

– Vi ser at noen kommuner har klare rutiner for klimaarbeidet sitt og at disse kommunene gjør mye. Arendal kommune i Aust-Agder og Tingvoll kommune i Møre og Romsdal er to slike kommuner. Disse kommunene hadde mye på plass allerede før de nye retningslinjene kom, forteller Westskog.

Hos disse kommunene finner forskerne ingen effekt av de nye retningslinjene som kom i 2009.

– Den andre kategorien kommuner har begynt å tenke klima i arbeidet sitt. Her ser vi en viss effekt av de nye statlige retningslinjene, ved at det skapes legitimitet for klimaarbeidet. Elverum i Hedmark er en slik kommune.

– I den tredje kategorien finner vi noen småkommuner. Disse kommunene har ikke sett seg i stand til å lage noen klimaplan, rett og slett fordi de ikke har ressurser til å arbeide med klima- og energispørsmål, konstaterer Westskog.

Sverige har fått til mer

Også i Sverige har staten hatt en ambisjon om at kommunene skulle gå foran i arbeidet med klima- og energitiltak.

Forskjellen fra Norge er at i Sverige fulgte det penger med pålegget kommunene fikk fra regjeringskontorene i Stockholm.

– Økte finansielle ressurser har ført til at svenske kommuner er mer på hugget i klimaspørsmål enn hva norske kommuner har vært, sier Hege Westskog.

Forskerne oppsummerer med at de myke virkemidlene staten så langt har brukt overfor kommunene i klimaarbeidet, bare har hatt begrenset effekt.

Myke tiltak er ikke nok om staten virkelig ønsker kommunal innsats som monner i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, konkluderer de.