App for tidsreiser snart klar

Besøker du Borreparken i Horten, kan mobilen vise deg hvordan det så ut der i vikingtida. Snart kan du også se det nye Nasjonalmuseet stå ferdig på Vestbanen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik kan de se ut på mobilskjermen når man går rundt ved Borrehallen. (Foto: INVENTIO-prosjektet)

Om prosjektet

INVENTIO – Theory and Practice of Designing Digital Genres for Learning and Leisure har hatt støtte fra Forskningsrådets VERDIKT-program i fire år.

Gunnar Liestøl ved Universitetet i Oslo har ledet prosjektet. Samarbeidspartnere har vært Intermedia ved UiO, CodeGrind AB i Sverige, Nutiteq i Estland og Paradigm Studios i Norge.

Norgesuniversitetet i Tromsø har støttet eksperimenteringen med situerte simuleringer i Roma og Aten, mens ABM-utvikling (Kulturrådet) og Midtgard historisk senter støtter utvikling av simuleringer ved Borre, Oseberg, Kaupang og Gokstad.

Se også demonstrasjonsvideo av SitSim-teknologi på YouTube eller les mer på prosjektets hjemmeside.

Den norskutviklede teknologien Situated Simulation lar deg se bakover eller framover i tid på smarttelefoner og nettbrett ved hjelp av en app.

Teknologien kalles gjerne SitSim og på norsk kan vi snakke om stedbunden simulering. Det innebærer at du kan laste ned en app som er laget for et bestemt sted og se de tredimensjonale animasjonene som er gjenskapt for stedet, mebs du er der.

Animasjonene endrer seg i sanntid når du beveger deg rundt i landskapet. Slik blir du del av en utvidet virkelighet eller augmentet reality.

Nyttig for studenter og turister

SitSim-teknologien er utviklet av forskere ved Universitetet i Oslo (UiO). Dataprogrammet som ligger til grunn for appene, utnytter fire sensorer i smarttelefonen eller nettbrettet, til å beregne hvordan vi beveger dem.

– GPS-koordinater viser hvor i verden du er. Det elektroniske kompasset avgjør retning. Aksellerometeret registrerer om mobilen beveger seg i forhold til tyngdekraften, og gyroen registrerer dreininger og rotasjoner, forteller professor Gunnar Liestøl ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.

Opplevelsen begrenser seg ikke bare til det visuelle.

– Vi lokaliserer også lydkilder i omgivelsene. Det kan være lyd fra bekker, frosker, gresshopper eller høner som kakler. Lyden er viktig for å forsterke opplevelsen av rom, forteller han.

Liestøl har ledet forskningsprosjektet INVENTIO som har hatt støtte fra VERDIKT-programmet i Forskningsrådet.

– Vår forskning er et eksempel på at grunnforskning resulterer i produkter som bedrifter ønsker å bruke, sier han.

Liestøl ser for seg at SitSim-teknologien kan få betydning innen utdanning, kulturformidling og turisme.

Tilbake til vikingtida

Den eneste SitSim-appen som er offentlig tilgjengelig i dag, viser deg hvordan en gildehall fra vikingtida så ut der Borreparken i Horten ligger i dag. Du også «gå inn i» hallen.

Skoleelever og pensjonister som har testet appen i samarbeid med Midgard historisk senter er svært positive, forteller Liestøl. De legger vekt på at dette er en helt ny måte å formidle fortiden på, og at det gir en følelse av å være til stede i en annen tid.

Både sjetteklassinger og pensjonister har testet ut appen i Borrehallen. (Foto: INVENTIO-prosjektet )

I kommende versjoner av Borrehallen-appen kan de besøkende også bidra med eget stoff som tekster og kommentarer. Lærere kan for eksempel lagre kommentarer som klassen får tilgang til med passord.

Slik kan de bruke appen til å lage egne undervisningsopplegg.

Borrehallen-appen er nå en del av tilbudet «Den kulturelle skolesekken» som er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Tilsvarende apper for andre historiske steder fra vikingtida er under utvikling.

Flere apper på vei

Den neste SitSim-appen som blir tilgjengelig for alle, er en simulering av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Dette er et samarbeid med Statsbygg.

– Prototypen ble testet i november, og på forsommeren skal en ferdig simulering være på plass for både Apple og Android, forteller Liestøl.

Også her vil vi kunne gå inn i det nye bygget ved hjelp av simuleringen.

Forskerne har også laget prototyper for apper for Akropolis i Aten og Forum Romanum i Roma. Appene som skal kunne brukes både i undervisning og av turister, har blitt testet og evaluert av studenter de siste årene.

Verktøy for arkeologer?

Liestøl håper etter hvert å videreutvikle SitSim som formidlingsform. Han har innledet samarbeid med flere europeiske kulturminnesteder, blant annet Phalasarna på Kreta.

Phalasarna er i dag et nesten øde sted, men var en storslått havneby i antikken. Byen har en dramatisk historie som Liestøl mener egner seg svært godt for denne formidlingsformen.

Han ønsker at slike simuleringer ikke bare skal være en plattform for formidling til turister og elever, men at det også kan bli nyttig i forskningsøyemed.

– Arkeologer har behov for tilgang på relevant informasjon om et kulturminne når de befinner seg på stedet. Dersom de kan få en visuell representasjon av informasjon fra databaser i denne typen grensesnitt, kan de få et nytt verktøy som kan bidra til å øke den forskningsbaserte kunnskapen på et sted.

Rom for flere sjangre

Professor Gunnar Liestøl. (Foto: UiO)

Siden dette er et lite utforsket felt, jobber Liestøl også med utvikling av metoder og et teoretisk rammeverk for feltet.

– Vi arbeider med å utvikle en metode eller teknikk for hvordan ny teknologi kan brukes for å tjene våre kommunikative formål best mulig, enten det er i populærformidling, undervisning eller forskning, sier han.

Liestøl framhever at han trekker inn humanistiske perspektiver i eksperimentering med nye uttrykksformer.

– Vi er opptatt av hvordan retoriske og fortellertekniske grep kan gjenbrukes og skapes i møte med stadig ny digital teknologi. Det er et supplement til mer tradisjonell programvareutvikling, forklarer han.

– Vi jobber verksorientert og eksperimenterer med sjangre og konvensjoner ikke ulikt de som produserer spill, film, fjernsyn og bøker.

Han påpeker at SitSim er en plattform som kan romme flere potensielle sjangre på samme måte som bloggplattformen gjør det mulig å ha flere ulike typer blogger. Han tror mulighetene for nyskapning er svært stor innen et felt som dette, der endringene skjer raskt og kompleksiteten stadig øker.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) 

Powered by Labrador CMS