Et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, har sett på hvordan vi kan bygge riktigere og mer robuste hus.

Framtidens hus må få bedre varmeisolering.

– Det kan løses med nye, høyeffektive materialer, tror Vivian Meløysund, leder for Robust.

Forskningsprosjektet gir mange gode råd om hvordan vi kan bygge mer robuste hus.

Ny kunnskap om bygg

Nybygg må bli mer energieffektive og de må bli bedre tilpasset et endret, våtere klima.

Men norsk byggenæring har etterlyst flere praktiske råd om hvilke materialer og prosesser som er best egnet for å bygge robuste hus.

Her kan forskningsprosjektet, som ble avsluttet i sommer, bli til stor hjelp.

Byggenæringens bibel

– Det kan være utfordrende, særlig for de minste bedriftene i byggenæringen, å følge med på kunnskapsutviklingen, mener Meløysund.

Derfor formidles resultatene fra denne forskningen direkte til næringen gjennom den kjente Byggforskserien. Dette er et nasjonalt kunnskapsverktøy for byggenæringen, som har eksistert i over 50 år.

Byggforskserien kalles populært ”Byggenæringens bibel”.

– Dette har vært et veldig praktisk rettet prosjekt, hvor vi har forsket på det partnerne i prosjektet har hatt bruk for, forteller Vivian Meløysund. Hun er til daglig ansatt ved Sintef Byggforsk.

Tykkere vegger

Robust-prosjektet har blant annet lagd en kunnskapsoppsummering om nye typer varmeisolasjon til bruk i bygninger. Dette er det publisert lite forskning på tidligere. 

I dag benyttes det i all hovedsak mineralull i isoleringen av nye hus.

Fremtidige energikrav vil føre til økt isolasjonstykkelse i vegger og tak. Veggtykkelser opp mot 40 centimeter er forventet ved bruk av tradisjonelle isolasjonsmaterialer.

– Dette kommer til å ta mye plass. Derfor bør vi kanskje tenke annerledes om isolasjon i framtiden, mener Meløysund.

Vakuumisolerte vegger

– Vår kunnskapsoppsummering viser at vakuumisolasjon er et særdeles effektivt isolasjonsmateriale. Dette er et temmelig nytt isolasjonsmateriale i Norge og brukes bare i begrenset grad av byggenæringen.

Men dette tror Meløysund vil endre seg.

Å benytte vakuumisolasjon i norske hus kan nemlig bli lønnsomt. Ikke minst fordi vi på den måten kan bygge langt slankere veggkonstruksjoner enn med dagens mineralull.

Boligprisene er i dag høye. Hver kvadratmeter koster mye. Med tynnere vegger, blir det plass til mer boareal i boligen. Slik kan den nye isolasjonsmetoden fort bli lønnsom.

Punktering en ulempe

I dag har vakuumisolasjonen noen klare ulemper.

Vakuumisolerte veggpaneler er fortsatt vanskelige å tilpasse på byggeplassene. De kan for eksempel ikke kappes eller spikres i, uten at de punkterer.

– Vi har skissert hvordan en kan ta steget videre fra vakuumisolasjonspaneler til isolasjonsmaterialer med nanoporer. Flere miljøer ved SINTEF og NTNU tar nå denne forskningen videre, blant annet gjennom forskningssenteret for Zero Emission Buildings (ZEB).

– Vi har fått mange henvendelser fra næringen om dette og har inntrykk av at det er mange som ønsker nye materialer og nye løsninger for varmeisolasjon velkommen, sier Meløysund.

Bygg tettere hus

I 2007 ble Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK) revidert, med skjerpede krav til energibruk. Målet er 25 prosent reduksjon i energibehovet i nye og ombygde bygninger.

Endringene betyr større isolasjonstykkelser i klimaskallet, samt strengere krav til lufttetthet. Husene skal bygges tettere og luftlekkasjer må unngås.

– Det har vært et problem at vi ikke har hatt gode og praktiske produkter til tetting av skjøter og gjennomføringer. Dette har i mange tilfeller ført til luftlekkasjer.

Nå er det kommet en del nye tape- og klebebåndsprodukter på markedet. Disse er testet ut i dette prosjektet, forteller Meløysund.

–Noen er redde for å få for tette hus. Men god lufttetthet, kombinert med god ventilasjon, er faktisk en forutsetning for et godt inneklima, understreker Meløysund.

75 prosent skyldes fukt

Minst 75 prosent av alle byggskadene som er registret i Sintef Byggforsk sitt skadearkiv er relatert til fukt.

Det kan være fuktighet utenfra på grunn av nedbør, innenfra på grunn av beboernes fuktproduksjon, eller det kan være fuktighet som er bygget inn i vegger og tak.

– Bygger man i henhold til anbefalingene, blir det bra, fremholder forskeren.

Men noen byggløsninger er sårbare for avvik i utførelsen. Dette er en årsak til byggskader. 

Ny robust takkonstruksjon

Dette forskningsprosjektet har også vært med på å utvikle videre en ny robust takkonstruksjon, der varmeisolasjon monteres på utsiden av bærekonstruksjonen.

Gevinsten er få kuldebroer, god lufttetthet og god sikkerhet mot fuktskader.

Byggenæringen har så langt i liten grad tatt denne løsningen i bruk. Årsaken til dette har vært mangelen på detaljløsninger. Prosjektet har nå gitt anbefalinger og anvisninger på hvordan dette kan gjøres.

Kvalitet må dokumenteres

Den norske byggenæringen har i dag dessverre et stort omfang av byggskader. Årsakene er mange, som:

• Manglende eller feil prosjektering
• Feil utførelse
• Feil i materialer

For å løse dette, behøver vi et klassifikasjonssystem. Et system som sier noe om variasjon i kvalitet på løsningene.

Slik kan det bli mulig å differensiere med hensyn til byggbarhet, levetid og klimarobusthet.

Et slikt system er også noe prosjektet har arbeidet med å få på plass.

– Vi har testet ulike løsninger systematisk og har fått fram svært spennende resultater. Vi ser at det er store forskjeller.

– Enkelte byggløsninger forutsetter et svært nøyaktig arbeid og god kompetanse, for at det skal bli bra. Av og til kan det derfor lønne seg å velge enklere løsninger, råder Meløysund.