Forsknings-Norge skriker etter økte bevilgninger. Manglende rekruttering, faglig stagnasjon, forfallen bygningsmasse og gammeldags utstyr gir jevnlig avisoverskrifter. Det må gjøres noen prioriteringer.

I Forskningsrådets første innspill til statsbudsjettet for 2009 (se: Det kommer nye budsjettår) er tre områder fremhevet.

Energi og klima

Verdens energiforbruk har økt med 70 prosent de siste 30 årene. Det er bred forskerenighet om at jorden blir varmere. Beregninger viser at det vil bli minimum 1,1 grader varmere i 2100 - i verste fall hele 6,4 grader varmere.

Hovedsatsingsfelt
		- Forskning på fornybar energi, miljøteknologi og klimaendringer - Avansert vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur - En åpen konkurransearena for næringsrettet brukerstyrt forskning Kilde: Forskningsrådet

Den norske regjeringen har, i likhet med EU, som mål at global temperaturøkning skal holdes under to grader sammenliknet med førindustrielt nivå.

Utfordringene krever en kraftig forskningsinnsats med bred tilnærming: fornybar energi, CO2-håndtering, miljøteknologi og klimaforskning.

Avansert utstyr

Den såkalte Storutstyrsutredningen i 2004 viste et behov for investeringer i universitets- og høyskolesektoren på 3,2 milliarder kroner.

En svært nøktern og kritisk gjennomgang gir et minimum investeringsbehov på 1,8 milliarder - utenom driftsutgiftene.

Forskningsinfrastrukturen henger nøye sammen med kvaliteten på og effektiviteten av forskningen, rekrutteringen til forskningen, og muligheten til internasjonalt forskningssamarbeid.

Næringsrettet forskning

Regjeringen har som mål å øke næringslivets investeringer i forskning. Offentlige midler spiller en vesentlig rolle når det gjelder medfinansiering av risikofylte prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av.

Hittil har den største andelen av de offentlige midlene vært rettet mot prioriterte bransjer og tematiske områder.

Økt satsing på en åpen konkurransearena vil utløse ambisiøse brukerstyrte prosjekter med stort verdiskapingspotensial.