– Vi skal finne ut hvorfor, og hvordan vi kan få folk til å øke inntaket, sier Bugge.

Hun skal lede forskningsprosjektet «HealthMeal: muligheter og begrensninger for økt inntak av fisk og grønnsaker i måltider hjemme og ute».

Mange barrierer

Trenden går mot sunnere mat, men nordmenn er fortsatt dårlige til å spise grønnsaker. I andre EU land spiser de 2,5 ganger så mye grønnsaker som oss hver dag.

Selv i Sverige og Danmark spiser de betydelig mer. Når det gjelder fisk, så spiser nordmenn svært mye mer kjøtt enn fisk.

– Jeg har en hypotese om at det er mye som begrenser folks muligheter til å spise mer fisk og grønt. De fleste vet at det er sunt, men det er strukturelle begrensninger.

– Det handler om tilbud og tilgjengelighet, prissetting, markedsføring og produktplassering der mat selges, sier Bugge.

Oppfinnsom mat

Høyt utdannede kvinner er flinkest til å spise sjømat og grønt. Menn, barn, ungdom og mennesker med lav utdanning inntar for lite av slik føde.

Forskerne ønsker mer kunnskap om de utsatte gruppene. Hva er det som gjør at de ikke spiser mer fisk og grønnsaker?

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser vil de kartlegge hvor skoen trykker både hos folk generelt og i matbransjen. Deretter vil forskerne bruke denne kunnskapen til å konstruere nye produkter som folk vil ha.

– Vi mennesker bygger opp livene våre rundt måltidene, og vi må utvikle produkter som er tiltalende, tilgjengelige og passer inn i folks eksisterende måltidsvaner. Vår hypotese er at det er et økt behov for innovative fiske- og grønnsaksprodukter. Mat er så mye mer enn bare ingrediensene, sier Bugge.

Tverrfaglig

Samarbeidspartnerne til SIFO i dette prosjektet er Avdeling for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Eksportrådet for fisk og Opplysningskontoret for frukt og grønt.

NILF vil blant annet kartlegge om det sunne faktisk er mye dyrere, og hvor mye det har å si for folk. SIFO skal se på forbrukernes preferanser, oppfatninger og spisemønster. UiO skal analysere kostdata om inntak av fisk og grønnsaker i ulike sosiale grupper.

Som en del av prosjektet kommer de til å reise til USA på feltarbeid og studere matkulturen der. Mange er ikke klar over det, men Amerika har en enorm innflytelse på nordmenns spisevaner.

Svært mange av dagens populære retter kommer derfra, for eksempel taco, smoothies og de moderne kaffebarene.

Mange spiser ute

Prosjektet tar for seg mat hjemme og ute. Forskerne ønsker seg også en endring i menyene på spisesteder, med mindre av den energirike og næringsfattige maten.

En undersøkelse i Norge viste at 80 prosent hadde spist ute i løpet av de siste to månedene. Mange ga uttrykk for at det var vanskelig å finne steder med sunn mat. Noen foreslo nøkkelhull-merking av spisesteder.

– Vi har sett at de som driver spisestedene er interessert i å høre hva vi finner ut og hva markedet ønsker seg. I tillegg er det mulig å legge et press på bransjen, slik at de må tilby sunnere mat slik folk vil ha, sier Bugge.

Lav selvfølelse på norsk mat

Bugge forteller at måltidet fortsatt står sterkt i Norge. Folk lager mat med hånd, hode og hjerte. De fleste spiser frokost og middag hjemme hver dag. En viktig endring er at folk spiser middag på et senere tidspunkt fordi de ønsker å samle alle i familien.

Måltidet er en samlingsstund, der den gode samtale skal dyrkes og familieverdier skal realiseres. Derfor bruker vi mye tid og penger på maten.

– Nordmenn har dessverre lav selvfølelse i forhold til norsk middag og mat. Vi har fantastiske fiskeprodukter og mange ulike rotgrønnsaker.

– Jeg tror noe av veien å gå, er å begynne å fremme norsk matkultur og bli stolte over de råvarene vi har. Da kan vi bli et foregangsland innen fisk og grønt, sier hun.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)