Mens verdens øyne er rettet mot Balkan, foregår det i det stille en rekke prosesser hvor konflikter bryter ut i vold og masseflukt, men også hvor sårene etter mange års borgerkrig og konflikt forsøkes leget. I de urolige hjørnene av verden kan vi skue store problemer, men det er ofte lite kunnskap om hva som egentlig foregår. En forutsetning for at myndigheter og bistandsorganisasjoner skal kunne spille en rolle i megling, nødhjelp og gjenreisning, er nettopp kunnskap.

Konfliktområder studeres parallelt

På Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo leder professor Kristi Anne Stølen et paraplyprosjekt hvor fire konfliktområder studeres parallelt: i Guatemala, Peru, Sri Lanka og Kina. Prosjektet er en del av Forskningsrådets program “Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling”. De fire konfliktområdene skal sammenliknes for å belyse likhetstrekk og forskjeller.

Etter selv å ha vært på feltarbeid i Guatemala i tre måneder, har Stølen kunnet se på nært hold hvordan prosessen med hjemkomsten av flyktninger forløper. Hennes studieobjekt er oppbyggingen av et helt nytt lokalsamfunn av grupper med tilbakevendte flyktninger, som har forhandlet med myndighetene om å få landområder å slå seg ned på.

Med et stort antall innbyggere som vender tilbake til Guatemala fra årelangt eksil, følger både store muligheter og potensielle konflikter. Drøye to år etter at fredsavtalen mellom de stridende partene i borgerkrigen ble inngått etter bl.a. norsk megling, har et stort antall flyktninger kommet tilbake til Guatemala fra flyktningleirene i Mexico. Deres viktigste behov ved tilbakekomsten er å få rettigheter til land som gir dem noe å leve av.

Etniske motsetninger svekket

- Det hele er et flerkulturelt eksperiment. Innbyggerne kommer fra i alt ni forskjellige etniske grupper, og prøver å skape et samfunn hvor etniske motsetninger ikke skaper splid. I flyktningleirene ble ulike etniske grupper som tidligere hadde bodd atskilt, blandet sammen, og de begynte å samarbeide. Det å være returnert flyktning skaper en ny form for identitet, som går på tvers av den etniske tilhørigheten, forteller Stølen.

Området der Stølen har gjort sitt feltarbeid, er et lokalsamfunn som er bygd opp helt fra grunnen. Stedet var tidligere så å si folketomt. Derfor er det ingen sterke konflikter om landarealer. Men det er en viss motsetning mellom behovet for land og verneinteresser. Det er sårbar regnskog de tilbakevendte flyktningene slår seg ned i.

Nye erfaringer tas i bruk

I forhold til lokalsamfunnene i nærheten ligger det likevel en kime til konflikt. - De som ble igjen i Guatemala, mener at det er de som har lidd mest, mens de “feige” som drog fra landet og nå returnerer, får all oppmerksomheten fra internasjonale bistandsorganisasjoner. Det er imidlertid tydelig at de tilbakevendte flyktningene er opptatt av å ta i bruk de nye erfaringene de har fått. I landflyktighet er de blitt opplært i å organisere seg og kreve sine rettigheter, og de har fått et bedre helsetilbud og bedre skolegang. De kommer tilbake med pågangsmot og optimisme, og de viser at de er opptatt av mer enn bare å mele sin egen kake. For eksempel er de pådrivere for å skaffe elektrisitet til hele området, noe som også kommer de til gode som har bodd der hele tiden, forteller Stølen, på vei til nytt feltarbeid i Guatemala.