Riktigere fritidsbåter

Fritidsbåter er det første folk slutter å kjøpe i krisetider. Nå tenker bransjen nytt ved hjelp av forskning og innovasjon.

Publisert
Norsk fritidsbåtbransje har tyngdepunktet sitt i Agder-fylkene. Sintef i Trondheim spiller en viktig rolle i forskningsdelen. (Illustrasjonsfoto: Marex)
Norsk fritidsbåtbransje har tyngdepunktet sitt i Agder-fylkene. Sintef i Trondheim spiller en viktig rolle i forskningsdelen. (Illustrasjonsfoto: Marex)

Fritidsbåt-forskning

Norge har en omfattende og tradisjonsrik produksjon av fritidsbåter, med tyngdepunkt i Agder-fylkene.

Bransjen er svært utsatt i økonomisk tøffere tider.

Samtidig er dette en bransje full av ”mat” for forskere og innovatører som vil gjøre ting bedre og mer effektivt.

Mye handler nå om å bygge fritidsbåter som er mer riktige i forhold til hvordan eierne virkelig bruker båtene sine.

Ved hjelp av både sensorer og spørreundersøkelser får forskerne svar om hvordan fritidsbåter virkelig brukes.

Riktigere båtproduksjon kan gjøre norske fritidsbåter rimeligere, mer konkurransedyktige og mer miljøvennlige.

Norges forskningsråd finansierer flere forskningsprosjekter på produksjon av fritidsbåter, gjennom programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA).
 

Fritidsbåtindustrien hadde ikke en gang rukket å komme ut av finanskrisen, før en ny krise rammet. Nå tenker bransjen nytt ved hjelp av forskning og innovasjon.

Norge har en omfattende og tradisjonsrik fritidsbåtindustri.

Over 20 prosent av alle norske husholdninger eier en fritidsbåt, og annenhver nordmann var minst en tur på sjøen med fritidsbåt i 2011. Mye norsk fritidsbåtproduksjon går også til eksport.

Men når folk føler at det er tøffere økonomiske tider rundt dem, er fritidsbåt noe av det første de slutter å kjøpe.

Svaret fra norsk fritidsbåtbransje kan bli mer riktig designede båter.

Slik kan båtbyggerne unngå det forskerne kaller ”overprosessering” når de bygger båtene. Det kan igjen gi oss en mer konkurransedyktig norsk fritidsbåtbransje.

Riktig design og kvalitet

Fritidsbåter er relativt avanserte produkter. Det er samtidig produkter hvor mye av arbeidet utføres manuelt, og mye av produksjonen foregår i små serier.

Dermed ligger det en god del ”innovasjonsmat” i fritidsbåter.

Her er det masse oppgaver å gå løs på for forskere, designere og utviklere som vil gjøre ting enklere, bedre og billigere.

– I dag puttes det sannsynligvis for mye kvalitet og utstyr inn i mange fritidsbåter. Mer enn det folk virkelig behøver.

– Kan vi gjøre noe med dette, så kan norske fritidsbåter bli billigere og mer konkurransedyktige. De kan også bli mer miljøvennlige, forteller Bjørnar Henriksen, forsker ved Sintef.

Forskningsprosjektet ”ECO-BOAT MOL” handler i korthet om å lage fritidsbåter ut fra hvordan folk reelt bruker båten sin. Riktig kvalitet er et viktig stikkord.

Sensorer måler bruk

Fritidsbåter byr på mye ”mat” for en som vil jobbe med innovasjon. (Illustrasjonsfoto: Marex)
Fritidsbåter byr på mye ”mat” for en som vil jobbe med innovasjon. (Illustrasjonsfoto: Marex)

Et av elementene i forskningsprosjektet har vært å utstyre båter med sensorer, som har registrert hvordan båteierne faktisk bruker båten sin.

I tillegg til å samle inn data fra sensorene, har forskerne intervjuet ansatte på båtservice-verksteder og de har snakket med båtkjøpere.

Disse dataene er nå blitt samlet. De kan brukes av båtprodusentene til bedre å beregne dimensjonering og styrke i nye båter, ut fra hva som virkelig er behovet.

Dette forskningsprosjektet, finansiert av BIA-programmet i Norges forskningsråd, har brakt for dagen at mye i norsk båtbransje kan gjøres både enklere og mindre ressurskrevende.

Dag Liseth, mangeårig leder i båtbransjeorganisasjonen Norboat, er ikke i tvil:

– Nå kan vi bli bedre på å designe og produsere båter ut fra reell bruk. Dette kan skape langt mer resurseffektiv produksjon, og det kan bidra til å gjøre norsk fritidsbåtproduksjon mer bærekraftig, mener han.

Flere forskningsprosjekter

Bjørnar Henriksen er forsker ved Sintef og sentral i forskningen på norsk fritidsbåtbransje. (Foto: Bård Amundsen)
Bjørnar Henriksen er forsker ved Sintef og sentral i forskningen på norsk fritidsbåtbransje. (Foto: Bård Amundsen)

Med midler fra Forskningsrådet har fritidsbåtbransjen også kunnet sette i gang flere andre forskningsprosjekter. Bransjen er nå også med på et stort EU-forskningsprosjekt.

Sintef-forsker Bjørnar Henriksen mener at kravet om innovasjon nå merkes av alle i denne bransjen.

– Strategiske endringer må til, og mye handler om samarbeid mellom konkurrenter, forteller han.

Klyngesamarbeide har vist seg å være svaret på mange av utfordringene norsk næringsliv står overfor. I praksis innebærer klyngesamarbeidet at tidligere konkurrenter går sammen om forskning og innovasjon – de samarbeider, for sånn å bli sterkere hver for seg.

Norsk fritidsbåtbransje er gått sammen i klyngen Arena Fritidsbåt.

Så forskjellige offentlige aktører som Forskningsrådet og NAV Aust-Agder er også blitt trukket aktivt inn i dette samarbeidet. Det samme er også Blakstad og Risør videregående skoler i Agder. Sist inn er Universitetet i Agder.