– Det blir stadig vanligere at vi sitter med mobiltelefon og nettbrett når vi ser på TV. Vi bruker disse enhetene til å meddele på Facebook og andre steder hva vi mener om programmene og deltar på quizer, sier Amela Karahasanović ved Sintef IKT.

Tanken er at mobiltelefonen og nettbrettet også skal brukes til at seerne kan si hva de mener om nettkvaliteten i sanntid når de ser på nett-TV.

Fra en til fem stjerner

Appen forskerne har laget for dette formålet, benytter en skala fra en til fem stjerner samt et diskusjonsfelt.

Forskerne har laget algoritmer som gjør at seerne som rapporterer om dårlig kvalitet når de ser på nett-TV på mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, kan få bedre kvalitet med en gang.

Det skjer ved at båndbredden omfordeles.

 – Kvaliteten på nett-TV er også avhengig av hvilken kvalitet nettverksleverandøren leverer. En begrenset båndbredde skal deles av flere, men det er ikke alle som trenger maksimal kvalitet hele tiden. Det kommer an på hva du ser på, sier Karahasanović.

– Dersom vi ser på nyheter, trenger vi ikke så god kvalitet som når vi ser på en fotballkamp der vi skal få med oss alt som skjer på banen, utdyper hun. Derfor er det viktig å innhente informasjon om både konteksten vi bruker nett-TV i og kvaliteten seerne opplever. Vår app gjør begge deler.

Prototyper fungerer

Karahasanović leder forskningsprosjektet R2D2 Networks som har støtte fra Forskningsrådet. Forskerne har laget prototyper på teknologien og bekreftet at den fungerer.

Som seere må vi likevel være klar over at det er begrenset hvor god kvaliteten kan bli og at vi får det vi betaler for.

– Å oppgradere sin egen nettlinje er et alternativ dersom man er misfornøyd, understreker Karahasanović.

Hun forteller at de i tillegg til det seerne selv rapporterer, kan gå inn og måle kvaliteten for å sjekke at det seerne rapporterer stemmer og finne ut hvor problemet ligger.

Tester i Spania

Neste trinn for forskerne blir å prøve ut teknologien på testbrukere hos Spanias største teleselskap, Telefonica.

Tilbakemeldingene fra testbrukerne vil være nyttig i arbeidet med å designe kapasiteten i nettet og optimalisere alle trinn fra innholdsleverandør til brukerne.

Ideelt sett skal nettet tilpasse seg selv for alle brukerne før de ser at kvaliteten er dårlig.

– Vi ønsker at hver enkelt bruker skal føle at tjenesten er laget for dem, forteller Karahasanović.

Hun understreker at å bedre brukeropplevelsen er essensielt for alle som leverer nettjenester.

– Leverandørene av nettverk og nett-TV har informasjon om alt. De vet blant annet hvilke nettsider vi besøker, hvem vi snakker med og hva vi ser på. Dette kan de bruke til å optimalisere tjenestene for sluttkunden, sier Karahasanović.

Hun mener det ville vært nyttig å samle dataene fra de ulike nett- og innholdsleverandører i en felles database for å lage bedre tjenester.

En utfordring knyttet til lagring av brukerdata, er imidlertid at det ikke er lov å lagre denne typen data for å gjøre tjenestene bedre.

Retten til brukerdata

– Personvernet må håndteres på en forsvarlig måte ved bruk av denne typen teknologi. Bare det at du vet at noen ser på TV, på en viss type TV og med en viss kvalitet, er personopplysninger.

Det sier professor Dag Wiese Schartum ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

– Da gjelder både lov om behandling av personopplysninger og lov om elektronisk kommunikasjon, forklarer Schartum.

Både personopplysningsloven og lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) krever lovhjemmel eller samtykke fra bruker for at data om bruksmønster for nett-TV skal kunne lagres.

I dag har leverandørene av nettverk eller nett-TV blant annet lov til å ta ut de dataene de trenger for å fakturere forbruket vårt, men ikke for å analysere bruksmønsteret og kvaliteten vi får på tjenesten.

Schartum mener at innhenting av samtykke er upraktisk og at endring av lov eller forskrift er en mer farbar vei.

Høy temperatur

– Regelendring gir demokratisk debatt, og det er viktig med en prinsipiell diskusjon som grunnlag for en eventuell ny praksis, sier han.

Schartum påpeker at en slik endring vil kunne åpne for en bred diskusjon om beskyttelse av elektronisk kommunikasjon generelt sett. Diskusjonen om datalagringsdirektivet viste at slike debatter kan få høy temperatur.

Noen må dessuten ta jobben med å jobbe for en lovendring. Schartum tror ikke de som leverer nettverk eller nett-TV selv vil se seg tjent med å være de som går i bresjen for dette. Det er nemlig ikke sikkert at brukerne er enige i at dette er uskyldige data å lagre.