Bioteknologi uten Frankenstein

Hvordan blir vår bioteknologiske fremtid? Tusenkronersspørsmålet er bakgrunnen for boken "Leve av, leve med, leve for?", og skal opp til internasjonal debatt i Oslo fredag 9. september.

Publisert

Bioteknologi er mye mer enn kloning og genmodifisert mat. Men hvem bestemmer hva som skal og ikke skal være lov? Og hva skal Norge gjøre med bioteknologien som opptar EU, USA og resten av verden, og som vil påvirke både helse, eldreomsorg, miljø og næringsliv?

Internasjonal diskusjon

Fredag 9. september skal vår bioteknologiske fremtid diskuteres sammen med internasjonale krefter fra EUs fremtidsinstitutt i Sevilla, EU-kommisjonens forskningsenhet og fra det store tyske fremtidsprosjektet FUTUR: Er vår bioteknologiske fremtid til å leve av og til å leve med?

Til å lede diskusjonen kommer Berit Johne og Erik Øverland, de norske redaktørene av “Leve av, leve med, leve for? Vår bioteknologiske fremtid”. I boken har Norge tatt på seg fremtidsbrillene, og tegnet scenarier for 2020: Nobelstjerner, Virusvelstand, Patenteksport, Feilvalg og 2084.

I tillegg til disse scenariene bringer boken nye fakta, strategiske anbefalinger og mer enn 20 essays av blant annet Dag Hessen, Torben Hviid Nielsen, Ole Petter Ottersen, Jonas Gahr Støre, Sophie Rietti og et forord av nærings-og hansdelsminister Børge Brende.

En bok for alle

Berit Johne (bilde), til daglig spesialrådgiver i Norges Forskningsråd, er ikke i tvil om at dette er en bok for alle som er interessert i Norges fremtid.

- Den berører temaer som engasjerer, og gir både kunnskap, perspektiver og overblikk. Og den er morsom, sier Johne.

Bioteknologien har neppe noen gang før blitt presentert som i “Leve av, leve med?”: Her er fakta og begrepsforklaringer, partsinnlegg fra kloke hoder, anbefalinger om hvor vi bør gå i Norge, scenarier som viser hvor “ille” det kan gå og hvor bra det kan bli, og etikk og filosofi koblet til et fagfeltet i rivende utvikling.

- Det er ofte skrekkbildene og vidundermedisinen, som slipper til i medier og offentlig debatt. Bioteknologi er mye mer. Dag Hessen etterlyser felles begreper og terminologi som kan redusere den gjensidige mistroen i offentlige debatt om bioteknologi. Boken kan bidra til dette, mener Johne.

Dialog, dialog, dialog

Boken er et resultat av Forskningsrådets fremtidsscenarier for viktige teknologiområder for Norge. For Johne som ledet prosjektet innen bioteknologi var det ikke nok at arbeidet resulterte i en rapport. En bok kan skape bredere dialog.

Og det er dialogen, mellom vanlige folk, mellom politikere og mellom forskere og politiker og vanlige folk som er mye av målet med boken og prosjektet. Johne ønsker dialoger som er kunnskapsbaserte og konstruktive - ikke følelsesladete og fryktsomme.

- Befolkningen må trekkes inn i en slik åpen og realistisk meningsdannelse om hvilke anvendelser av bioteknologi vi ønsker. Vi må parkere Frankensteinene og diskutere realistiske, ønskede fremtidsmuligheter og satsinger. Og det må tas politiske avgjørelser som fører til handling!

- Som Torben Hviid Nielsen sier i boken; biopolitikken må skifte fokus fra det uakseptable, skrekkbildene og forbudene til det ønskede og det prioriterte. Forskerne må ikke overselge håpet om det umulige, men bidra med kunnskap og realisme.

- Kort sagt: Vi må delta - og vi må påvirke vår bioteknologiske fremtid! Den er her allerede, sier Johne.

Les mer:

Last ned program for diskusjonen Biotechnology foresight and science policy dialouges fredag 9. september.

Mer informasjon om boken og prosjektet Biotek 2020.

Program for konferansen Functional genomics an disease.