Opptil to av ti førskolebarn har psykiske problemer, men svært få av dem får hjelp. En viktig grunn er at det ikke finnes gode nok systemer for å fange dem opp, mener forsker.
Samspillet mellom foreldre og barn er viktig for barnets psykiske helse.
Allerede før de begynner på skolen, sliter anslagsvis mellom 10 og 20 prosent med psykiske problemer som angst, atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og depresjon.
Likevel blir svært få av førskolebarna henvist til hjelp hos spesialist.
– Det er gjort få undersøkelser av forekomsten av psykiske vansker hos førskolebarn. Men de få som er gjort internasjonalt, viser at forekomsten er om lag like stor som hos skolebarn og nesten like stor som hos voksne.
– Hvis disse tallene også stemmer for Norge, tyder det på at vi må finne andre måter å fange opp disse barna på, sier Lars Wichstrøm.
Han er professor i klinisk barnepsykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU, og i en studie som er finansiert av Forskningsrådets program for folkehelse, tar han tak i denne utfordringen.
Wichstrøms forskergruppe vil blant annet gjøre en grundig undersøkelse av dagens screeningmetoder, eller testmetoder, rettet mot psykiske problemer.
Alarmerer for ofte
Metodene består nesten utelukkende av spørreskjema til foreldre og barnehagepersonell.
Spørreskjemaene er basert på skjema som brukes til større barn og voksne, og ifølge Wichstrøm er det ikke tilstrekkelig undersøkt hvor godt disse egner seg til kartlegging av problemer hos førskolebarn.
– Siden vi vet relativt lite om psykiske problemer hos så små barn, vet vi heller ikke om skjemaene måler de riktige tingene, påpeker han.
Noen foreløpige resultater fra andre forskere viser at det er sjelden skjemaene feilaktig konkluderer med at et barn har psykiske problemer. Derimot viser det seg ofte at barn som får en høy skåre, faktisk er friske.
Kartlegger 800 barn
Lars Wichstrøm vil finne fram til mer pålitelige screeningmetoder for psykiske problemer blant barn.
– Hvis forebygging skal basere seg på testresultater, er det uheldig med skjemaer som slår ut feil, enten de gir falske positive eller falske negative resultater.
– Målet vårt er å finne fram til mer pålitelige screeningmetoder og som er egnet til praktisk bruk, for eksempel på helsestasjoner eller i barnehager, forklarer Wichstrøm.
For å få til det, har han og kollegene brukt spørreskjema på 3800 fireåringer som har vært til kontroll på helsestasjonen. Deretter er en fjerdedel av dem invitert med videre til en mer omfattende kartlegging som blant annet inkluderer intervjuer med foreldrene og observasjon av samspillet mellom barn og foreldre.
En sammenligning mellom resultatene fra spørreskjemaene og den grundige kartleggingen, vil vise hvor egnet spørreskjemaene er til å vurdere psykiske problemer hos førskolebarn.
Resultatene vil være et viktig grunnlag for Wichstrøms videre arbeid med å utvikle bedre screeningmetoder.
Må ta tak tidlig
Annonse
Lars Wichstrøm vil finne fram til mer pålitelige screeningmetoder for psykiske problemer blant barn. Professoren tror kommuneomfattende screeningprogrammer i kombinasjon med tidlig intervensjon vil bidra til at flere barn får hjelp i tide.
Han trekker fram to grunner til at det er viktig å ta tak i de psykiske problemene så tidlig som mulig.
– For det første finnes det gode behandlinger som kan bidra til at barnet slipper å gå og være plaget i mange år. Når en plage har vart i lang tid, blir det ofte vanskeligere å gjøre noe med dem også.
– For det andre har man en lei tendens til å dra på seg andre plager når man først har fått én plage. Behandling vil gjøre barna mer motstandsdyktige, mener han.
Som et naturlig skritt videre fra screening vil forskerne også undersøke effektiviteten av Statens foreldreveiledningsprogram, et forebyggende tiltak som brukes i mange norske kommuner. Wichstrøm ønsker å se om barna som omfattes av dette programmet, får en gunstigere utvikling enn barn som mottar andre tiltak.
