Klasse avgjør omsorgsløsning

Middelklasseforeldre mener barn i ettårsalderen er klare for barnehagen, mens arbeiderklasseforeldre oftere holder barna hjemme de tre første leveårene.

Publisert
Foreldrenes klassebakgrunn skaper skillelinjer i bruken av barnehage som omsorgsløsning for de minste barna. Foto: Shutterstock
Foreldrenes klassebakgrunn skaper skillelinjer i bruken av barnehage som omsorgsløsning for de minste barna. Foto: Shutterstock

Middelklasse- og arbeiderklasseforeldre benytter dagens velferdspolitiske virkemidler til å etablere helt forskjellige omsorgsprosjekter.

Dette viser funn fra det store forskningsprosjektet Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder, som ledes av professor Jan-Erik Johansson ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Resultatene er beskrevet i artikkelen Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter/Betydningen av klasse, publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning.

– Målet for foreldre i begge klasser er det samme, nemlig å gjøre det de tenker er det beste for barnet, sier stipendiatene Kari Stefansen og Gunhild Regland Farstad ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

To klasser – to omsorgsmodeller

Forskerne har kategorisert et utvalg familier i ulike klasser basert på foreldrenes utdanningsnivå og yrkesbakgrunn. Arbeiderklasseforeldre er opptatt av at små barn trenger trygghet og omsorg i hjemmet de første leveårene.

De utsetter barnehagestarten til de mener barnet har fått noen grunnleggende ferdigheter på plass, som å kunne gå og snakke. Disse foreldrene anvender en modell forskerne kaller «et skjermet rom for omsorg».

Denne modellen – eller kulturelle forståelsen – springer ut av en bestemt konstruksjon av små barns behov, nemlig at de er sårbare og trenger nærhet og omsorg i trygge rammer før de er klare for å bevege seg ut av familien.

Middelklasseforeldre legger på sin side stor vekt på barnas behov for å ha tid med hver av foreldrene det første året. De ordner seg derfor slik at far får ta ut foreldrepermisjon mens mor går tilbake til lønnet arbeid.

De mener i tillegg at barn ved ettårsalderen trenger de utfordringene barnehagen kan gi for å utvikle seg videre.

Gunhild R. Farstad.
Gunhild R. Farstad.

– Modellen «et ordnet omsorgsløp» ser ut til å være den beste beskrivelsen på disse foreldrenes omsorgspraksiser, sier Farstad.

Det ordnede henspeiler da på den nokså fastlagte rekkefølgen for når de ulike omsorgsaktørene kommer på banen.

Denne modellen springer ut av en forståelse av små barn som nokså fleksible og robuste individer som kan håndtere skifter av omsorgsaktører og som utvikler seg gjennom å være i komplekse omgivelser.

Velferdsstatens tiltak treffer ulikt

Stefansen og Farstad har gjennomført kvalitative intervjuer med foreldre i 58 familier i forbindelse med forskningsprosjektet.

Foreldrene har fortalt om hvordan de organiserer omsorgen for barna i deres første leveår, og om hvilke planer de la for barnas påfølgende to leveår.

– Gjennom tilbud om fødselspermisjon, fedrekvote, kontantstøtte og subsidierte barnehageplasser griper velferdsstaten inn i familienes liv og setter rammer for barneomsorgen, påpeker Stefansen.

Hun viser til at foreldrene selv må arrangere omsorgen for barna ut fra den mulighetsstrukturen velferdsstatens ordninger etablerer.

– Foreldre anvender velferdsstatens omsorgstiltak for å sette sammen en «pakke» som de mener er den beste for sitt barn fra fødselen til det fyller tre år. Gjennom slike manøvreringer posisjonerer familiene seg i forhold til ulike kulturelle forståelser av omsorg, forklarer Stefansen.

I artikkelen i Tidsskrift for samfunnsforskning knytter hun og Farstad de valgene foreldre tar i forhold til omsorgsorganisering, an til en større fortelling om klassemessig reproduksjon.

– Det robuste og fleksible barnet som middelklasseforeldre ser, blir stimulert på en annen måte enn det mer sårbare barnet som arbeiderklasseforeldre ser, sier Stefansen.

Bred kunnskapsutvikling

NOVA og Avdeling for førskolelærerutdanningen ved HiO har forskjellig fokus i forskningsprosjektet, som mottar støtte fra Forskningsrådet.

NOVA forsker på hvordan foreldre ordner omsorgen for barna sine i samspill med andre omsorgsgivere, arbeidslivet og barna selv, og hva dette betyr for dagliglivet til de små barna.

Forskerne ved HiO studerer barnehagen som omsorgsarena. Gjennom en kvalitativ tilnærming skal HiO identifisere og beskrive innhold, struktur, aktiviteter og relasjoner i ti barnehager.

Målet med å bringe de to forskningsmiljøene sammen, er å bidra til langsiktig kunnskapsutvikling på tvers av fagmiljøene.

Lenker:

Forskningsrådets program: Velferdsforskning (VFO)

Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder.

Foreldreskap og foreldrepraksis i et klasseperspektiv (omtale hos NOVA)