Mer videregående gir mindre kriminalitet

Ungdom som går tre år på videregående er mye sjeldnere kriminelle. Ett år mindre øker sannsynligheten for å havne i fengsel omtrent til det dobbelte. Kanskje bør videregående skole gjøres obligatorisk, spør forsker.

Publisert
Å sørge for at ungdom i risikogrupper går løpet ut på videregående, kan redusere kriminaliteten og spare samfunnet for store kostnader. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Å sørge for at ungdom i risikogrupper går løpet ut på videregående, kan redusere kriminaliteten og spare samfunnet for store kostnader. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

FINNUT

Forskningsrådets program FINNUT er et stort og langsiktig program (2014–2023) for forskning og innovasjon i utdanningssektoren. Det dekker forskning fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksnes læring. Utdanningsprogrammene PRAKUT og UTDANNING2020 videreføres i FINNUT.

Fakta om prosjektet:

Navn: Governance, Management and Performance in the Norwegian Educational System
Prosjektperiode: 2010–2014
Prosjektleder: Torberg Falch
Ansvarlig institusjon: Senter for økonomisk forskning ved NTNU
Finansiering: 13,3 millioner kroner fra Forskningsrådets program UTANNING2020
Samarbeidspartnere: Handelshøyskolen BI

De aller fleste unge i Norge starter på videregående – godt over 95 prosent. Det er imidlertid en gruppe på 10–12 prosent av elevene som slutter før de har gått tre år.

– Det har vært mye fokus på at videregående opplæring bidrar til å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og reduserer behovet for offentlige støtteordninger. Vi fremhever at det også bidrar til å redusere kriminalitet, som har en ekstremt stor kostnad for samfunnet, sier Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og tilknyttet Senter for økonomisk forskning ved NTNU.

Virkemidler som får ungdom til å delta i videregående opplæring skulle med andre ord også være gode virkemidler mot kriminalitet, ifølge forskerne.

– Dette er likt for gutter og jenter, men utslagene blir mye større for gutter, fordi flere av dem havner i fengsel i utgangspunktet, forteller Falch.

Risikofaktorer

De viktigste risikofaktorene for å havne i fengsel er foruten å være gutt, svake skoleprestasjoner og å ha foreldre uten jobb.  

– For noen grupper betyr deltagelse i videregående opplæring veldig mye for å redusere risikoen for å havne i en kriminell løpebane, sier Falch.

Effekten er viktigst for ungdommer med lavt utdannede foreldre, og for dem som går ut av ungdomsskolen med lave karakterer.

Jo lenger ungdommer går på videregående opp til tre og et halvt år, jo mindre blir tilbøyeligheten til kriminalitet. For elever med karakterer over gjennomsnittet fra ungdomsskolen, finner ikke forskerne noen effekt.

Videregående i seg selv beskytter mot kriminalitet

Falch forteller at forskerne mener de har funnet frem til en årsakssammenheng. Her er det altså noe mer som foregår enn at gruppen som slutter på videregående har en vanskeligere bakgrunn. Enkelt forklart er det en stor gruppe ungdom som ellers ville blitt kriminelle, som ikke blir det fordi de går videregående skole.

– Vi har utnyttet det faktum at forhold utenfor elevenes og foreldrenes kontroll påvirker sannsynligheten for å delta i videregående opplæring. For eksempel er det noen som bor langt fra skolen. Ved hjelp av dette har vi funnet en årsakssammenheng, forklarer forskeren.

– Hver for seg tilsvarer risikofaktorene effekten av et halvt års redusert deltagelse på videregående, sier Falch. Det sier litt om hvor sterk effekten av å gå på videregående er.

Forskerne har benyttet registerdata fra Statistisk sentralbyrå, for de årskullene som gikk ut av ungdomsskolen fra 2002 til 2004. Det var tilsammen over 174 000 elever. Forskerne undersøkte sannsynligheten for at de hadde vært innom fengsel det året de fylte 22 år. Statistisk sett er dette den alderen det er mest vanlig å være i fengsel. Etter 22 blir fengslingstilbøyeligheten mindre.

Gjennomsnittlig var 0,8 prosent (rundt 1400) innom fengsel minst én gang det året de fylte 22 år, og de satt inne i 75 dager i gjennomsnitt. Over tre prosent av elevene som gikk mindre enn tre år på videregående hadde vært i fengsel, sammenlignet med 0,5 prosent av elevene som hadde minst tre år på videregående.

Skolemiljøet betyr mest

– Vi har også undersøkt om det å fullføre videregående er viktig, men finner at det er deltagelsen som spiller en rolle for å unngå kriminalitet. Ikke formalkompetansen, sier forskeren.

Forskerne har ikke et klart svar på hva det er ved å gå på videregående som skaper denne effekten, men Falch tror at miljøet de unge vanker i er viktig.

– På videregående er de i et skolemiljø. Dropper de ut, er det større sannsynlighet for å havne i et uheldig miljø, påpeker han.

En slik forklaring er også i tråd med funnene som viser at det er deltagelsen, ikke fullføringen, som betyr noe.

- Ikke bare fokus på fullføring

Falch mener myndighetene ikke utelukkende bør ha fokus på fullføring av videregående. 

– At ungdommene deltar er bra i seg selv. Spesielt for de i risikogrupper. For elever som er i fare for å havne på skråplanet, reduseres risikoen kraftig hvis de deltar i videregående opplæring, sier Falch.

- Når omtrent alle starter på videregående skole, hvorfor skal den ikke være obligatorisk? spør professor Torberg Falch ved Senter for økonomisk forskning, NTNU. (Foto: Privat)
- Når omtrent alle starter på videregående skole, hvorfor skal den ikke være obligatorisk? spør professor Torberg Falch ved Senter for økonomisk forskning, NTNU. (Foto: Privat)

For selv om hele 30 prosent får merkelappen dropout fra videregående, viser også andre forskningsresultater at flertallet av de som ikke fullfører faktisk har et fullt studieløp bak seg. De har bare ikke bestått eller avlagt eksamen.

Falch mener derfor det er viktig å vurdere hvor det er lurt å sette inn ressursene for å påvirke i positiv retning, og påpeker at den mest utsatte gruppen er de 20 prosentene som vurderer om de skal delta i videregående opplæring eller ikke.

Obligatorisk videregående skole

Internasjonalt er det gjort en del studier som ser på betydningen av å øke obligatorisk skolegang. Resultatene viser at det reduserer kriminalitet.

– I vår studie går vi ett skritt videre og ser om deltagelse i skole som ikke er obligatorisk har en tilsvarende effekt. Det finner vi altså at det har, sier professoren.

Ved å se på videregående, studerer forskerne ungdommer som er tettere på den alderen hvor risikoen øker for å havne i et kriminelt miljø. 

Falch mener funnene i undersøkelsen bør få konsekvenser for den politiske diskusjonen om hvordan den videregående skolen skal organiseres i fremtiden. 

– Videregående er forskjellig fra grunnskolen, fordi elevene i stor grad gjør selvstendige valg. Det må organiseringen ta hensyn til. De valgene man gjør på videregående trenger ikke være de beste på lengre sikt. Hvordan kan da elevenes valg påvirkes? spør forskeren.

Han mener flere tema bør opp på den politiske agendaen. For det første en diskusjon om hvilken alder man bør starte videregående skole.

Hvorfor starte med teori?

– Hvis problemet er at ungdommen er lei av teori, er det da riktig å vente helt til de fyller 16 med å innføre mer yrkesrettet utdanning? Flere valgmuligheter på et tidligere tidspunkt kan være en annen vei å gå, sier Falch.

For det andre syns han vi burde diskutere hvor lenge skolen bør være obligatorisk.

– Halvparten av OECD-landene har obligatorisk skole lenger enn til 16 år. Når omtrent alle starter på videregående skole, hvorfor skal den ikke være obligatorisk? spør han.

Et tredje spørsmål er hvordan yrkesfagene best organiseres.

– I dag er de organisert med veldig mye teori i starten og praksis etterpå. Det er ikke sikkert det er den beste måten å gjøre det på, sier professoren.

Referanse: 

Brugård, Kaja H. og Torberg Falch: Post-compulsory education and imprisonment i Labour Economics, vol. 23 aug. 2013. Sammendrag