Må flere flytte for å få jobb?

Danmark er testcase når nordiske forskere skal studere arbeidsmobilitet. Fører en svekkelse av stilingsvernet til større vilje til å flytte for å få jobb?

Svenske, norske, finske og danske forskere samarbeider om en fellesnordisk undersøkelse av mobilitetsmønstre på arbeidsmarkedene. (Foto: Shutterstock)
Svenske, norske, finske og danske forskere samarbeider om en fellesnordisk undersøkelse av mobilitetsmønstre på arbeidsmarkedene. (Foto: Shutterstock)

Mobilitet er en forutsetning for et velfungerende arbeidsmarked. Hvilke reguleringer fremmer og hemmer arbeidsmarkedsmobilitet?

– Næringslivet og samfunnet som helhet trenger at arbeidskraften styres fra mindre produktive sektorer til områder med større behov for arbeidskraft.

– Samtidig er det viktig at de som mister jobben raskt kommer over i annet arbeid, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Sammen med kolleger fra de andre nordiske landene sammenligner Nergaard mobilitetsmønstre i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Fellestrekk

– Danmark er testcasen vi måler oss mot. Alle de nordiske landene har mange fellestrekk i velferdsstatens utforming, som inntektssikring ved arbeidsledighet og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

– Danmark skiller seg likevel ut ved at deres Flexicurity-modell har gått lengst i deregulering av stillingsvernet – dette for å fremme mobilitet, påpeker Nergaard.

En sentral antakelse bak Flexicurity-modellen er at et mindre strengt stillingsvern gjør det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet for ungdom og grupper med lav formell kompetanse.

– Hvorvidt deregulert stillingsvern faktisk fremmer arbeidsmarkedsmobilitet, finnes det imidlertid ikke entydige svar på, ifølge Nergaard.

Hun betegner det som spennende å se hvor store forskjeller det er i mobilitetsmønstre mellom de ulike nordiske landene.

Enklere å få jobb, enklere å si opp

Flexicurity-modellen som danskene har utviklet, er en politikk som knytter deregulering av stillingsvernet sammen med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og gunstige ordninger for dem som står midlertidig uten arbeidsinntekt.

Formålet er å bedre mobiliteten på arbeidsmarkedet ved å gjøre nyansettelser mindre risikofylte for arbeidsgivere. Samtidig skal arbeidstakere hjelpes inn i nytt arbeid og sikres inntekt i en overgangsfase.

Kristine Nergaard.
Kristine Nergaard.

– Også Norge, Sverige og Finland har gode velferdsordninger for arbeidstakere som er mellom jobber eller står uten jobb, sier Nergaard.

Hun viser til at Danmark har valgt å bruke mer midler enn de andre landene på aktiviteter som kurs og kompetanseheving.

Med utgangspunkt i Flexicurity-modellen vil forskerne studere hvordan arbeidsmarkedets institusjonelle rammeverk påvirker arbeidsmarkedets funksjonsmåte.

– Mobilitet inn i, ut av og mellom ulike deler av arbeidsmarkedet er sentrale problemstillinger, sier Nergaard.

Nordisk samarbeid

Forskningsprosjektet som Nergaard leder, er fortsatt i en tidlig fase. Nergaard har sammen med Fafo-kollega Jørgen Svalund ansvaret for det norske bidraget, som først og fremst vil benytte seg av Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå for perioden 2000 til 2007.

Her kan man følge de samme personene over en periode på ett år. Det norske prosjektet er del av et nordisk prosjekt med deltakelse fra Danmark, Finland og Sverige.

Disse landene har utført tilsvarende arbeidskraftundersøkelser, noe som gjør det mulig med komparative beskrivelser og analyser.

– Denne typen problemstillinger og analyser er svært aktuelle og relevante for norsk samfunnsdebatt. For å kunne måle og analysere effekten av nasjonale reguleringer og institusjoner, er deltakelse fra alle de fire landene viktig, sier Nergaard.

Lenke:

Forskningsrådet: Arbeidsmarkedsmobilitet i de nordiske velferdsstatene og betydningen av de institusjonelle reguleringene på arbeidsmarkedet

Powered by Labrador CMS