Den pågående finanskrisen skaper nye problemstillinger for arbeidslivsforskere. Line Eldring og Jon Erik Dølvik i Fafo vil se nærmere på endringer i norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft.
"– Hva skjer med arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa i et arbeidsmarked med fallende aktivitet? spør Fafo-forskerne Line Eldring og Jon Erik Dølvik."
– I 2006 gjennomførte vi en undersøkelse for å kartlegge norske bedrifters bruk av arbeidskraft fra Øst-Europa.
– Nå vil vi kjøre den samme undersøkelsen for å se om, og eventuelt hvordan, bedriftene endrer sine arbeidskraftstrategier.
Det forteller forskningskoordinator Line Eldring i Fafo. Sammen med forskningssjef i Fafo Jon Erik Dølvik leder Eldring prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet?
– Prosjektet tar utgangspunkt EU-utvidelsen i 2004 og det faktum at Norge har blitt en gigantmottaker av arbeidsinnvandrere østfra, både i nordisk og europeisk sammenheng, forteller Eldring.
Fafo-forskerne har tidligere kartlagt en del av utfordringene som arbeidsinnvandringen utgjør for myndigheter, bedrifter og arbeidstakere.
– Dagens konjunkturendring gir nye og spennende momenter i den komparative analysen av funn fra 2006 og 2009, sier Eldring.
125 000
Fafo-forskerne Line Eldring og Jon Erik Dølvik.
Ved utgangen av juli hadde over 125 000 arbeidstakere fra de nye EU-medlemslandene fått ny arbeidstillatelse i Norge siden 1. mai 2004.
Omtrent like mange hadde fått fornyet en eksisterende tillatelse. I tillegg kommer svart arbeidskraft, men også folk som er utstasjonert i Norge og selvstendig næringsdrivende.
Et viktig mål med det aktuelle forskningsprosjektet er å finne ut i hvilken grad arbeidere fra Øst-Europa deltar i norsk arbeidsliv på samme vilkår som nordmenn.
– Vi skal kartlegge forhold både på bedriftsnivå og på arbeidstakernivå, presiserer Eldring.
Kvinner en sårbar gruppe
Ett av delprosjektene på bedriftsnivå omhandler i hvilken grad bedrifter benytter seg av arbeidskraft i form av tjenester. Et annet delprosjekt er å se på hvordan kvinners situasjon vil endre seg når overgangsordningene fases ut i 2009.
– Overgangsreglene har stilt krav til norsk lønn og full stilling for å få arbeidstillatelse, sier Eldring.
Hun tror kravene kan ha skapt særlige problemer for kvinnelige arbeidsinnvandrere. Mange av dem utfører husholdningsoppgaver og rengjøring i private hjem, og har ikke hatt vilkår som tilfredsstiller kravene til arbeidstillatelse.
På den annen side er dette grupper som i liten grad er omfattet av tariffavtaler, og som kan ha vanskelig for å sikre seg akseptable lønnsvilkår på egen hånd.
– Vi vil undersøke videre hvordan offentlige reguleringsmetoder kan virke inn på det vi kan kalle arbeidslivets særlig sårbare segmenter, slår Eldring fast.
Annonse
Samarbeid på tvers av landegrenser
Mange av problemstillingene i prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer i et utvidet Europa: Inkludering i det gode arbeidslivet? springer ut fra et det nylig avsluttede prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen – også dette i regi av Eldring og Dølvik i Fafo.
– Denne typen forskning har nødvendigvis preg av følgeforskning. Vi skal ikke bare benytte oss av norsk arbeidslivsforskning, men også ha et samarbeid med forskere i Danmark og England, forteller Eldring.
De norske og utenlandske arbeidslivsforskerne skal sammenligne fagforeningenes rolle i et arbeidsliv hvor en voksende del av arbeidskraften er fra utlandet.
– Vi håper å få enda en fruktbar vinkling på hvordan vi i Norge inkluderer arbeidsinnvandrere i arbeidslivet, avslutter Eldring.
