Farlige alko-forventninger

Å bruke alkohol for å dempe spenninger øker faren for risikofylt drikking. Det gjør også troen på at alkohol demper spenninger, viser forskning blant medisinstudenter og leger.

Kvinnelige medisinstudenter ligger overraskende høyt når det gjelder bruk av alkohol for å mestre spenning. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Kvinnelige medisinstudenter ligger overraskende høyt når det gjelder bruk av alkohol for å mestre spenning. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

ISAM-konferansen

Den årlige konferansen for International Society of Addiction Medicine ble avholdt i Oslo 7.–10. september. Tittelen for årets konferanse var «Addiction: Science – Politics – Realities».

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), som i stor grad er finansiert av Forskningsrådets Program for rusmiddelforskning, var arrangør for den 13. konferansen i rekken. Rundt 470 deltagere fra 40 land deltok. 

 

– Blant legestudentene kan det å bruke alkohol for å mestre spenning og stress føre til et risikofylt alkoholforbruk senere i livet, forteller Reidar Tyssen, professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo.

Han leder en landsomfattende studie av rundt 1000 medisinstudenter og legers mentale helse og holdninger til og bruk av alkohol.

Et risikofylt alkoholforbruk kan være skadelig for helsa, og er i studien definert som mer enn fem enheter alkohol på én gang minimum 2–3 ganger per måned.

Spesiell risiko for kvinner

Forskerne fant ingen signifikant forskjell mellom kvinnelige og mannlige legestudenter når det gjaldt bruk av alkohol for å mestre stress og spenning.

– Siden all alkoholbruk som regel er mindre vanlig blant kvinner enn menn, kan man si at kvinnelige medisinstudenter ligger overraskende høyt når det gjelder slik mestringsatferd.

– Det betyr at man må være ekstra oppmerksom på denne gruppen når det gjelder forebygging, understreker Tyssen.

Tabubelagt

Rundt 15 prosent av de mannlige legene har et risikofylt alkoholforbruk. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Rundt 15 prosent av de mannlige legene har et risikofylt alkoholforbruk. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Forskerne har også funnet ut at forventningene til alkoholens effekter kan være en selvstendig risikofaktor for å utvikle et uheldig forbruk.

De har fulgt praktiserende leger over en periode på seks år.

Ti år etter medisinstudiet hang risikoen faktisk i større grad sammen med forventninger om at alkohol skal dempe stress og spenning enn med mestringsatferd.

Her rapporterte menn høyere forventninger til alkohol enn det kvinner gjorde.

– Det å bruke alkohol for å mestre spenning er nok litt tabubelagt, og leger som har jobbet en stund vil ikke erkjenne at de bruker alkohol for å mestre spenning.

– Men de kan i likhet med de fleste av oss likevel ha forventninger om alkoholens virkninger, påpeker Tyssen.

Han understreker også at alkoholmisbruk ikke er mer utbredt blant leger enn i befolkningen generelt.

Ingen stress-link

Forskerne fant ingen direkte sammenheng mellom stress og risikofylt alkoholforbruk, det vil si at mange rapporterte om et høyt nivå av stress uten å drikke risikofylt.

Men både atferden, altså å bruke alkohol for å mestre spenning, og forventninger til alkohol, kan uavhengig av hverandre føre til risikofylt drikking.

Fire år etter uteksaminering rapporterte 15 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene om risikofylt drikking. Ti år etter uteksaminering var tallene henholdsvis 16 og 2 prosent.

– Problemene blant kvinner er nok underestimert i studien, siden vi brukte samme terskel for risikofylt drikking for begge kjønn. Kvinner trenger jo ofte en mindre mengde enn menn for å bli beruset, påpeker Tyssen.

Viktig i forebygging

Reidar Tyssen leder en omfattende studie på leger, mental helse og alkohol. (Foto: Elin Fugelsnes)
Reidar Tyssen leder en omfattende studie på leger, mental helse og alkohol. (Foto: Elin Fugelsnes)

Resultatene viser at tiltak for å redusere risikofylt alkoholforbruk blant medisinstudenter og leger bør rettes både mot mestringsatferd og forventninger, ifølge professoren.

Særlig er det viktig å advare mot å bruke alkohol for å dempe spenninger tidlig i karrieren hos både menn og kvinner.

– Som blant andre studenter er det en utbredt festekultur blant medisinstudenter. Men hvis alkoholen brukes til å roe seg ned også når det ikke er fest, er dette svært uheldig, mener Tyssen.

– Forskningsresultatene understreker også betydningen av å inkludere forventninger til alkohol i forebyggende strategier rettet mot noe viderekomne leger, spesielt de mannlige, påpeker han.

Tyssen mener det er sannsynlig at de samme utfordringene gjelder for andre grupper enn medisinstudenter og leger, men at de færreste har lignende datamateriale å forske på.

– Materialet vårt er unikt i internasjonal sammenheng, både med tanke på at dette er en vanskelig gruppe å forske på og at vi har fulgt dem over hele 15 år, fra studietid til legepraksis. Derfor vekker forskningen vår stor interesse verden over, forteller Tyssen. 

Lenke:

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL)

Powered by Labrador CMS