– Må gripe inn tidlig

Miljøet er den avgjørende faktoren for utviklingen av psykiske lidelser, og forebyggende tiltak må settes inn så tidlig som mulig for å unngå alt fra kriminell atferd til pengeproblemer, mener forsker.

Publisert
Antisosial atferd som oppstår tidlig i livet og vedvarer, øker risikoen for kriminell virksomhet i voksenlivet. (Foto: Shutterstock)
Antisosial atferd som oppstår tidlig i livet og vedvarer, øker risikoen for kriminell virksomhet i voksenlivet. (Foto: Shutterstock)

Program for psykisk helse

Forskningsrådets program for psykisk helse skal bidra til å utvikle relevant kunnskap med sikte å fremme den psykiske helsen i befolkningen. Det er fortsatt behov for å øke innsatsen innenfor norsk forskning om psykisk helse. På flere områder er det mangelfull kunnskap om årsaksforhold, forebygging og behandling.

En studie fra New Zealand viser at blant voksne med psykiske lidelser hadde halvparten hatt en psykiatrisk diagnose innen de var 15 og hele tre av fire før de var 18.

– I teorien antyder dette at det er potensial til å forhindre opptil 50 prosent av voksne lidelser som har rot i barne- ungdomsårene, sier Richie Poulton.

Han er professor ved Dunedin School of Medicin, University of Dunedin i New Zealand. I løpet av karrieren har han publisert mer enn 150 vitenskapelige artikler om blant annet psykisk helse og samspillet mellom gener og miljø knyttet til komplekse sykdommer.

På den årlige forskningskonferansen på Øyer i regi av Forskningsrådets program for psykisk helse var Poulton hovedforedragsholder.

Antisosial atferd

Psykiatriske diagnoser er ikke det eneste man må være oppmerksom på, understreker Poulton.

Antisosial atferd, som vold, mobbing, lyving, skulking og bruk av rusmidler, er et eksempel på problemer som bør tas tak i så tidlig som mulig.

– Når slik normbrytende og avvikende atferd oppstår tidlig i livet og vedvarer over tid, ser vi en sammenheng med dårlig psykisk helse, dårlige mellommenneskelige forhold og kriminell virksomhet i voksenlivet, påpeker Poulton.

En studie viser at personer med antisosial atferd har økt risiko for alt fra hjertesykdom og slag til røyking, tannkjøttsykdom og skader.

Før skolestart

Ved å ta tak i gryende og kommende psykiske problemer, kan man kraftig redusere byrden på både individet og samfunnet, ifølge Poulton.

Forklaringen er at effekten av tiltak blir størst når de settes inn på et tidspunkt hvor hjernen utvikler seg raskest, altså i barndommen og ungdomstida.

– Tidlig intervensjon er spesielt viktig når det gjelder antisosiale problemer. Der bør man sette inn tiltak før skolestart, fra barnet er fire–fem år.

– For andre problemer, som angst og depresjon, bør man gripe inn når de første tegnene viser seg, for eksempel i barndom eller tidlig ungdom, mener han.

Sammen med kollegene har Poulton identifisert to grupper innenfor antisosial atferd. Den minste gruppen omfatter personer, stort sett menn, som har hatt kriminell atferd helt fra de var små.

I den andre gruppen, som omfatter mer enn en av fem i befolkningen, dukker problemene opp for første gang i ungdomstida.

Individ eller gruppe?

– Vi må gripe an problemene forskjellig i disse to gruppene, påpeker Poulton.
I den første gruppen må man gripe inn så tidlig som mulig og også involvere familien.

– I den andre gruppen er derimot det verste man kan gjøre å sette i gang behandling på gruppenivå, for eksempel med andre i samme situasjon, understreker professoren.

– Den negative atferden hos disse blir i stor grad drevet av kamerater og andre på samme alder. Da må man håndtere dem en og en og ikke i grupper der de tvert imot bare vil lære flere triks, sier Poulton.

Han plasserer både fengsel og ungdomsinstitusjoner inn i en slik gruppekategori og mener de vil øke problemene heller enn å minske dem.

Høy selvkontroll viktig

Høy selvkontroll er viktig, ifølge Richie Poulton. (Foto: Elin Fugelsnes)
Høy selvkontroll er viktig, ifølge Richie Poulton. (Foto: Elin Fugelsnes)

Hvilke tiltak er det da som fungerer? Å redusere sosioøkonomisk ulikhet og fattigdom i miljøet hvor barn vokser opp, er viktig, ifølge Poulton. Det samme gjelder barnemishandling sosial isolasjon.

Poulton og kollegene har også gjort funn som viser betydningen av høy selvkontroll. I studien deres hadde barn med dårlig selvkontroll dårligere helse og flere pengeproblemer og dommer, og de misbrukte oftere rusmidler.

– Det er ikke tilstrekkelig å sette inn tiltak mot noen av disse faktorene alene, de må ses i sammenheng, påpeker Poulton.

De siste årene har han sett en dreining mot at det blir stadig bredere enighet i verden om betydningen av å iverksette tiltak tidlig. Han mener norske forskere i likhet med sine kolleger i New Zealand har enestående muligheter til å påvirke myndighetene.

– Vi er så små land at avstanden mellom forskerne og politikerne og beslutningstagere er kort. Det må vi utnytte, og folk i de ulike nivåene må snakke og arbeide sammen, oppfordrer han.

Lenke:

Forskningsrådets program Psykisk helse (PSYKISKHELSE)