Stordrikkerne utgjør en liten gruppe og de står derfor for en relativt liten andel av det egenrapporterte sykefraværet, viser en studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). Dette til tross for at stordrikkerne hver og én oftere er borte fra jobb på grunn av alkoholbruk enn mer moderate konsumenter.

Det er de som har et moderat alkoholforbruk som utgjør den største gruppen av alkoholdrikkere.

– Resultatene fra vår studie viser at denne gruppen står for den største andelen av det alkoholrelaterte fraværet blant unge arbeidstakere, sier doktorgradsstipendiat Line Schou ved Sirus.

– Det betyr blant annet at man kan forvente mer effekt av forebyggende tiltak dersom de rettes mot alle arbeidstakere og ikke bare mot de såkalte problemdrikkerne, sier Schou.

Dobbelt så mange menn som kvinner

Studien er basert på en spørreundersøkelse blant 1700 unge arbeidstakere med en gjennomsnittsalder på 28 år. Åtte prosent svarte at de minst én gang det siste året hadde vært borte fra jobben på grunn av alkohol.

Andelen menn som svarer at de har vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk, er nær dobbelt så høy som den er blant kvinner, henholdsvis 10,5 og 5,7 prosent.

– Menn drikker mer, de drikker seg oftere beruset, og de drikker gjerne mer sprit enn kvinner, sier Schou.

Funnene er i tråd med tidligere forskning om forskjellene mellom menn og kvinners drikkemønster, og forskerne har ikke annen forklaring på det enn at det er gamle tradisjoner og vaner som gjør seg gjeldende.

– Norsk forskning om alkohol og sykefravær viser at alkoholbruk forårsaker en stor del av korttidsfraværet fra arbeidsplassen. Og unge, single menn er oftest borte fra jobben på grunn av alkoholkonsum, sier Sirus-forsker Inger Synnøve Moan.

Økt konsum gir økt sykefravær

En rapport fra 1997 viser at alkoholrelatert fravær utgjør 1,5–2 prosent av totalfraværet, 14–19 prosent av det samlede korttidsfraværet, det vil si én til tre dager, og 44 til 59 prosent av éndagsfraværet. Det koster arbeidsgiverne dyrt.

– I følge beregninger fra 2004, er de årlige kostnadene for samfunnet knyttet til alkohol på 18 milliarder kroner, og 70 prosent av det beløpet er knyttet til arbeidslivet, sier Moan, som understreker at dette er gamle tall og at det er ofte er knyttet usikkerhet til slike beregninger.

Økt alkoholkonsum på befolkningsnivå fører til en økning av sykefravær.

– En studie som tok for seg perioden 1957–2001, viser at en økning i alkoholkonsumet med én liter per år per innbygger, førte til en økning i sykefraværet på 13 prosent blant menn, sier Moan.

Ifølge Moan finnes det lite forskning som sier noe om forskjellene mellom ulike bransjer i arbeidslivet.

Lenke:

Om prosjektet: Alcohol consumption and harm to others. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådests program «Rusmiddelforskning».