Et eksempel på en gigantisk solstorm, avbildet av et solobservatorium i 2012. Solstormer kan være med på å danne nordlys på jorden. Dette er et illustrasjonsbilde.(Foto: NASA)
Kraftig solstorm gir trolig mer nordlys i tiden framover
Solsyklus 25 har vist seg å være langt kraftigere enn forskerne har antatt. Dette øker også sjansene for katastrofale solstormer som når oss.
Disse solstormene kan skape store forstyrrelser for elektronikk på blant annet satellitter og romfartøy, men også nede på landjorda hvis stormen er intens nok. Men det mest synlige er nordlyset.
Dette himmelshowet skjer når ladede partikler fra sola ledes inn i jordas atmosfære og kræsjer med luftmolekyler langt over bakken.
Nordlys i Nord-Norge, sett i 2023.(Foto: Wirestock Creators/Shutterstock/NTB Scanpix)
I midten av syklusen når den en topp - den såkalte solmaksen. Etter dette snur aktiviteten igjen, og solen blir roligere og roligere fram til syklusen er over.
Solaktiviteten måles ved å analysere solflekkene som dukker opp på solas overflate. Dette er mørke flekker som forteller om svært intense magnetiske felt som strekker seg ut fra solas indre.
Det har vært ekstremt mange flere solsykluser enn 25, siden solen er flere milliarder år gammel. Men det finnes pålitelige serier med observasjoner av solflekker som stammer helt fra 1600-tallet. Dette brukes til å anslå solaktiviteten for flere hundre år siden.
Dermed kan syklusene også sammenlignes med hverandre, og mange forskergrupper lager modeller som prøver å forutsi hvordan solaktiviteten kommer til å være framover.
Men det er vanskelig. Solsyklus 25 er foreløpig mye kraftigere enn modellene skulle tilsi. Dette er blant annet dokumentert av NASA og NOAA.
Her kan du se målinger av solsyklusene fra 1975 fram til den nåværende. Trenden har vært svakere og svakere sykluser, men nå skjer det noe annet. Den blå streken viser den samlede prediksjonen for solsyklus 25, mens virkeligheten kanskje ligger nærmere den røde linjen.(Bilde: NASA)
Ventet en rolig solsyklus
– Vi skjønner ikke solsyklusen godt nok til å lage gode prediksjoner, sier solforsker Mars Carlsson. Han er professor ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Forskerne der jobber ikke med å utvikle beregninger av solsyklusen, men de har prosjekter gående for å lage datamodeller av solen.
Mats Carlsson forteller at det er svært stor spredning blant forskergruppene som jobber med å lage prognoser på solsyklusene.
Annonse
De siste syklusene har vært historisk svake, etter en svært aktiv sol med mange utbrudd og høyt solflekktall på 1950-tallet. Deretter har solen generelt vært gjennom roligere sykluser.
Forskerne ventet at også den siste solsyklusen skulle være rolig.
– Syklus 23 og 24 ble mindre og mindre, sier Carlsson.
Et stort solutbrudd som ble registrert i januar 2023.(Bilde: NASA)
Data fra tidligere sykluser er med på å forutsi nye solsykluser, som et værvarsel. Dermed er det kanskje ikke så rart at forskerne trodde den nye syklusen skulle være rolig, mener Carlsson.
– Men nå kan vi se at den allerede er kraftigere enn den forrige.
Kanskje den kraftigste på 20 år
Dette betyr altså større sannsynlighet for utbrudd på solen. Dette kan bety mer nordlys på himmelen vår, men også større sannsynlighet for ødeleggende solstormer.
Den nye solsyklusen vil kanskje være den kraftigste siden toppen for rundt 20 år siden.
– Det er mulig vi kommer opp på det nivået, sier Mats Carlsson.
Det har allerede blitt registrert mange kraftige utbrudd på solen. Disse utbruddene går ut i forskjellige retninger fra solen. Om de treffer jorden, er tilfeldig.
I 2021 ble det for eksempel sendt ut farevarsel om et kraftig solutbrudd som kunne treffe jorden og som kunne forårsake visse elektriske forstyrrelser. Det ble varslet mulig nordlys-titting helt ned til Tyskland.
I oktober 2022 var det mulig å se nordlys så langt sør som i Oslo, ifølge VG.
Annonse
Jorden ble truffet i 1859
Jorden har tidligere blitt truffet av kraftige utbrudd på sola. Det mest kjente var i 1859, men da var det såpass lite elektrisk teknologi at det ikke hadde mye å si. I nyere tid har solstormer forårsaket store strømbrudd, som du kan lese mer om på forskning.no.
Dette er en av grunnene til at det er viktig å forstå hvordan solen fungerer, slik at man kan lage gode prediksjoner på hva man kan forvente.
Men det er håp om at forskerne skal kunne forutsi solsyklusen bedre, forklarer Mats Carlsson.
Rare simuleringer
For å forstå solen, må forskerne lage datamodeller som er så like den virkelige solen som mulig.
Et problem har vært å gjenskape noe av det som driver hele solsyklusen, nemlig at solen roterer forskjellig ved ekvator enn ved polene. Solen er ikke en solid kule, men mer som en ball av væske.
Den roterer raskere ved ekvator enn ved polene. Dette er med på å vri og vende magnetfeltene.
Men i simuleringene har det vært svært vanskelig å få solen til å vise disse egenskapene. I mange simuleringer har solen oppført seg motsatt enn i virkeligheten. Den har heller rotert raskere ved polene enn ved ekvator, forklarer Mats Carlsson.
En kraftig solstorm ble målt 11. februar 2023. Glimtet fra eksplosjonen er markert med en blå ring. Denne stormen traff deler av den sørlige halvkulen, og strålingen var kraftig nok til å skape problemer med radiosignaler i Sør-Amerika.(Illustrasjon: NASA/forskning.no)
Klarer å etterligne solen bedre
Nylig viste en japansk forskergruppe at de klarte å lage en simulering hvor solen oppfører seg mer som i virkeligheten. Forskningen er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy. Dette henger sammen med simuleringer med høyere oppløsning og datamaskiner med større regnekraft enn tidligere.
Mats Carlsson mener at dette er et eksempel på at modelleringen av solen går riktig vei, noe som kan gi bedre forståelse av solen.
Annonse
Nå er det bare å vente på at solaktiviteten kommer til å ta seg videre opp fram mot 2025. Hvis resten av syklusen går som forventet, vil den nåværende syklusen vare til rundt 2030.
