Torsdag registrerte romvær-organisasjoner på jorda et kraftig utbrudd på sola. En front med røntgenstråling traff jorda i går.

Denne strålingen kommer sammen med lyset fra sola, og det betyr at det har skjedd en diger eksplosjon der. Dette er ikke uvanlig, og det er et tegn på at solsyklus 25 er godt i gang - sola har økende aktivitet.

– Jeg tror jeg vet hvorfor du ringer, sier forsker Magnar Gullikstad Johnsen når forskning.no tar kontakt. Han er konstituert observatorieleder ved Tromsø Geofysiske Observatorium, og forsker på romvær, jordmagnetisme og nordlys.

Det spesielle med dette utbruddet er at det er rettet mot jorda, og at blaffet fra solen er blant de aller kraftigste som er registrert i denne solsyklusen til nå, forteller Johnsen til forskning.no.

Han forklarer at denne røntgenstrålingen er første varsel på eksplosjonen. Den bruker åtte minutter fra sola, som vanlig sollys.

To timer etter strålingen kommer det protoner som er akselerert nesten opp mot lysets hastighet. Dette er elementærpartikler som kan gjøre skade på satellitter og gi astronauter strålingsskader, men de er ikke farlige for oss på landjorda.

Eksplosjonen og strålingen skjedde og kom altså på torsdag, men de sier også noe om hva som kommer.

Koronamasseutbrudd

Eksplosjonen på sola sendte ut et såkalt koronamasseutbrudd: En sky av plasma og ladede partikler som kommer med sitt eget magnetfelt fra sola.

Det har ingenting med virus og pandemi å gjøre, men utbruddet er en stor sky av gass som slynges ut av solkoronaen - plasmaskyen som ligger rundt sola.

Denne skyen beveger seg mye saktere enn lyset og den andre elektromagnetiske strålingen, og bruker mange timer på turen fra sola til jorda. Den treffer sannsynligvis i morgen, selv om det ikke er helt sikkert, akkurat som vanlig værvarsling.

Utbruddet kan få konsekvenser for noe elektronikk både her nede og på satellitter i bane rundt jorda. Kompassnåler kan bli forstyrret og vibrere mens dette skjer. Og det kan skape nordlys mye lengre sør enn vanlig.

Den amerikanske romværvarslingen hos NOAA har sendt ut et farevarsel, hvor de advarer om at strømnett kan oppleve forstyrrelser og at ømfintlig navigasjonsutstyr kan gi dårligere presisjon. De varsler også om nordlys mye lengre sør enn vanlig i USA.

Når kommer nordlyset?

Nordlyset kommer fra ladde partikler fra sola som ledes av jordas magnetfelt ned i atmosfærene rundt polene.

NOAA har vurdert den kommende stormen til faregrad G3, og skalaen deres går til G5. G5 beskriver en svært kraftig hendelse, og kan teoretisk skape store problemer for blant annet strømnettet vårt på jorda, som du kan lese mer om på forskning.no.

Det kalles en geomagnetisk storm, og den som er på vei vil treffe nord på den nordlige halvkule på lørdag. Johnsen forteller at disse estimatene kommer fra datamodeller fra blant annet NOAA i USA, og tidspunktet har store usikkerheter i seg på grunn av de store avstandene i solsystemet.

Estimatet sier mellom klokken 9 og 21 i morgen, norsk tid, ifølge Johnsen. Om vi får se nordlys i hele Norge i morgen kommer an på om stormen treffer oss og om det blir klarvær.

– Nordlys er et lyssvakt fenomen, men hvis det skjer i skumringen får vi nok se det, sier Johnsen.

Nordlyset i morgen kan potensielt sees i hele Nord-Europa, helt ned til Midt-Tyskland, England og Polen. Men hvor kraftig den geomagnetiske stormen blir er fortsatt uklart.

– Når den magnetiske skyen treffer jordas magnetfelt, får magnetfeltet en kraftig trøkk, forteller Johnsen.

Dette skaper forstyrrelser og potensielt nordlys uansett, men virkningen kan bli større basert på hvilken vei magnetfeltet i skyen er orientert.

Kobles magnetfeltene sammen?

Man kan se det for seg som to skolemagneter med to poler. Hvis skyens sørpol kobler seg på jordens nordpol, vil magnetfeltene kobles sammen.

– Da blir det en kraftig energioverføring fra den magnetiske skyen til det nære verdensrommet rundt jorda.

Forskerne vet ikke hva slags orientering det er på magnetfeltet fra koronamassen før en time før den treffer, forteller Johnson. Da kan skyen observeres med satelitten DSCOVR, som går i bane rundt et stabilt punkt mellom oss og sola. Dermed treffer den satellitten før den treffer oss.

Johnsen forteller at dette er en spennende hendelse for romværforskere.

– Det er full pakke.

Både røntgenstrålingen og de akselererte protonene har kommet slik teoriene om sola og solutbrudd tilsier at de skal gjøre. Nå er spørsmålet hva som skjer når den magnetiske skyen fra sola treffer jorda og magnetfeltet her.

– Hvis vi får en kobling mellom magnetfeltene, har vi et prakteksempel. Det kommer nok til å bli studert mye, sier Johnsen til forskning.no.

X1-flare

Solforskere har klassifisert dette solutbruddet som et X1-glimt, ifølge NOAA. X-glimtenen er de kraftigste hendelsene, men skalaen går helt til 9. Så det kan være langt kraftigere, og potensielt skape trøbbel for oss.

I oktober 2003 skapte en krafig geomagnetisk storm store problemer i det svenske strømnettet, som eksempel. 50.000 mennesker mistet strømmen i en time, ifølge denne studien i tidsskriftet Space Weather.

Så spørsmålet er hvor kraftig hendelsen i morgen kommer til å bli, og om det kommer til å få merkbare konsekvenser. Og om det blir synlig nordlys mye lengre sør enn det som er vanlig.