Sola har offisielt begynt å røre på seg igjen, hvis vi skal tro forskerne ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

NOAAs romværsenter har nå kunngjort at vi er inne i solsyklus 25, og at den faktisk begynte i desember 2019. Akkurat hvorfor forskerne har brukt så mye tid på å slå det fast, skal vi komme tilbake til.

Solsyklusen er en rundt 11 år lang periode hvor solen går fra å være nesten helt uten solflekker, til at aktiviteten øker og øker. Når solflekktallet er på topp, snur prosessen og sola blir roligere og roligere.

Flekkene tyder på intens magnetisk aktivitet inne i vår egen stjerne. Hele stjernen er en sfære med nesten flytende materiale, og voldsomme magnetiske krefter former overflaten og kan slynge ladede partikler ut i solsystemet.

forskning.no har tidligere tatt en detaljert kikk på hva solsyklusen egentlig er for noe, og hva som skjer inne i sola iløpet av denne perioden, som du kan lese mer om i denne saken fra tidligere i 2020.

I mai i år skrev forskning.no at den nye solsyklusen kanskje var i gang, men at det ikke kunne slås fast enda. Nå mener altså NOAA at syklusen er i gang.

Økende aktivitet

Men hvorfor kan forskerne nå si at syklusen er i gang?

Mellom syklusene går sola gjennom en periode nesten helt uten solflekker. Men akkurat når denne bunnen ble nådd må vurderes i etterkant, siden solflekkene kan komme og gå uregelmessig.

Dette henger sammen med at sola er svært variabel, og solflekktallet kan gå både opp og ned fra måned til måned, ifølge NASA.

Oppstarten kan være treg, så forskerne vet ikke om det faktisk er en økende trend før de har mer enn et halvt år med observasjoner.

Nå mener NOAA at sola nådde sitt minimum i desember 2019, og at det har vært generelt sett økende aktivitet siden den gang.

For eksempel meldte NASA om nye solflekker i slutten av mai. Solflekktallet på sola henger direkte sammen med mange forskjellige romvær-fenomener, blant annet det som kalles solstormer. Jo mer aktivitet, jo større sjanse for for eksempel solstormer.

Dette er store strømmer med ladede partikler som kastes ut fra sola, og jorda kan være på feil sted til feil tid i solsystemet, og bli truffet av denne strømmen. Dette vil først og fremst ramme høyteknologi og infrastruktur som strømnettet, men det finnes måter å forberede seg på, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2019.

Men hva kan forskerne si om hvordan den nye solsyklusen vil bli?

Treg tid for sola?

Den forrige syklusen var en av de roligste som vi har registrert, og dermed også en av de roligste i løpet av de siste par hundre årene.

Solen var svært stille i perioden november til desember 2019. Solforsker Mats Carlsson ved Rosseland senter for solfysikk ved UiO sa til forskning.no at sola var helt uten flekker i nesten 40 dager i denne perioden.

Det er det lengste strekket uten flekker på godt over 20 år. Forbes meldte i mai at sola var inne i en spesielt dyp bølgedal under dette minimumet, men nå er det altså mange tegn på at syklusen har startet opp.

Modellene som forskerne bruker til å forutsi solaktiviteten sier at denne syklusen vil være ganske rolig, omtrent på høyde med den vi har lagt bak oss. Forrige syklus, nummer 24, var den roligste på over 100 år. NOAA mener at toppen på solsyklus 25 vil nås i 2025, og den vil vare til 2030.

Men spådommene om solaktiviteten er også kjent for å være relativt usikre. Forrige solsyklus ble både vurdert til å bli svakere enn den faktisk var, mens tidligere prediksjoner sa at den ville bli den kraftigste på flere hundre år.

Solfysikeren Doug Biesecker ved NOAA understreker at sola kan fortsatt komme med kraftige utbrudd i årene som kommer, selv om solsyklusen kan være en av de roligere.

Les også:

Solen vår er en rolig type sammenlignet med andre sol-lignende stjerner. Men hva betyr det?