Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Bokaktuelle forfattere: Fra venstre førsteamanuensis Astrid Marie Holand, universitetslektor Jan Erik Andressen, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis Bengt Engan, dosent Hege Lamark og professor Lisbeth Morlandstø, alle ansatt ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. (Foto: Sindre Olsen Kristiansen)

Stor studie av lokal og regional journalistikk

Seks forskere ved journalistutdanninga ved Nord universitet har analysert 6574 saker i 24 lokale og regionale medier. De lanserer i dag boka «Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier». Lanseringen skjer i form av et åpent seminar hos Fritt Ord i Oslo.

Et viktig funn er at lokalmediene gir en stemme til de som ellers er lite synlige. Journalistikken har en tendens til å være elitetungt i sitt kildeutvalg. Det gjelder også lokalmediene. Vanlige folk er i større grad representert i de minste redaksjonene enn i de største. Studien viser også at det er en voksen virkelighet som formidles; barn og unge er svært sjelden medienes kilder. Det samme gjelder pensjonister.

Mediestrukturen i Norge er desentralisert, med mange lokale og regionale medier. Det er lett å mene mye om lokaljournalistikk; både å bejuble dens viktighet og kritisere den for å inneholde mange trivialiteter. Men hva inneholder den egentlig? Hvilke deler av samfunnet omtales, hvem kommer til orde, og hvem mangler en stemme i den lokale medieoffentligheten?

Arbeidsliv, religion, forsvar, klima, innvandring og olje og energi. Temaområdene griper inn i folks hverdagsliv og berører spørsmål om fordeling, ressurser og makt, men de er likevel lite dekket i lokaljournalistikken. Forskerne finner både styrker og svakheter ved lokaljournalistikken i ulike typer redaksjoner; fådagersaviser, lokale dagsaviser, regionaviser og NRKs distriktskontor.

Les mer om boka på nettsidene til Nord universitet

Powered by Labrador CMS