Finn Jørgensen og Thor-Erik Sandberg-Hanssen, begge forskere i transportøkonomi ved UiN Handelshøgskolen, har rett og slett undersøkt siteringspraksisen i de fem mest anerkjente tidsskriftene i transportøkonomi. 

Selv har de publisert mange artikler om transportøkonomi, også i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter.

Men fins det egentlig et mønster bak de vitenskapelige siteringene som alle forskere er så opptatt av? Har erfaring noe å si? Og har det noe å si om referanselista er kort eller lang? 

Å bli sitert betyr helt enkelt at den vitenskapelige artikkelen din blir sitert av andre forskere i sine respektive forskningsartikler. Jo flere siteringer – fortrinnsvis i anerkjente tidsskrifter – jo mer prestisje. 

Undersøkte 779 forskningsartikler

Jørgensen er over 25 år eldre enn Sandberg-Hanssen. Aldersforskjellen til tross, de er enige om at evnen til å produsere forskning av høy kvalitet og flytte grenser i fagfeltet, er avhengig av både ungdommelig mot og erfaring.

– Derfor er det viktig at forskningsgrupper er bemannet med både unge og erfarne folk, påpeker Jørgensen.

Undersøkelsen de har gjort av siteringspraksis, startet med at de samlet inn data fra 779 forskningsartikler som var publisert i de fem mest anerkjente tidsskriftene i transportøkonomi i perioden fra 1. januar 2000 til 31. desember 2004.

I slutten av 2012 undersøkte forskerne hvor mye de enkelte artiklene var blitt sitert. Resultatet av analysen ble nylig publisert i Journal of Informetrics. 

Erfarne forskere siteres mest

Resultatet viser at vitenskapelige siteringer følger et bestemt mønster. Blant annet at eldre artikler siteres oftere enn nye.

–  Det er i grunnen ikke så rart. Det tar tid for fersk kunnskap å spre seg i forskningsmiljøene, sier førsteamanuensis Thor Erik Sandberg-Hanssen.

Et annet funn er at erfarne forskere siteres mest. 

 –  Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom hvor erfaren en forsker er, målt i hvor mange artikler vedkommende har fått publisert tidligere, og hvor ofte forskeren siteres. Dersom vi godtar forutsetningen om at forskning av høy kvalitet blir sitert oftere enn forskning av lavere kvalitet, så kan funnene våre tolkes dithen at erfarne forskere også er flinkere forskere, sier Sandberg-Hanssen.

Lang referanseliste, men kort tittel

Analysen viste også at samarbeid over landegrensene lønner seg. 

Artikler skrevet av forfattere fra mer enn ett land blir klart mer sitert enn artikler skrevet av forfattere fra bare ett land, og artikler med lang referanseliste og som publiseres i de aller beste tidsskriftene i fagfeltet, blir mer sitert.

 –  Et annet interessant funn var at jo kortere tittel artiklene hadde, jo mer så de ut til å bli sitert. Det viser at andre ting enn kvaliteten i artiklene kan påvirke hvor ofte artiklene blir siterte, mener professor Jørgensen.

Han understreker at fagmiljøer som har ambisjoner om å hevde seg internasjonalt, bør stimulere alle forskere til å sende inn artikler til anerkjente tidsskrift.

– Om du får nei, har du som regel fått gode kommentarer på veien og råd til ytterligere forbedring av arbeidet. Å forholde seg til kritikk fra tidsskriftene kan imidlertid være krevende, og her tror jeg det er svært viktig at unge forskere kan støtte seg på forskere med mer erfaring. Uansett – ingenting slår jevn flid, hardt arbeid og utholdenhet i forskningen, sier professoren.

Referanse: 

Finn Jørgensen og Thor-Erik Sandberg-Hanssen. The Value of Experience in Research. Journal of Informetrics, januar 2015. Sammendrag.