Denne artikkelen er produsert og finansiert av NOKUT - les mer
Hvordan lykkes med tilbakemelding til studenter?
Studentene krever mer og bedre tilbakemelding, men hvordan får man egentlig til det? NOKUT har spurt undervisere som ser ut til å ha knekt koden.
Hvert år spør Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) over 60 000 norske studenter om hva de mener om forskjellige sider ved høyere utdanning i Studiebarometeret.
Målet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.
Kan lære av de beste
Resultatene viser at norske studenter jevnt over er fornøyde med kvaliteten på studiene de går på. Men på et område er studentene misfornøyde år etter år, og det er når det kommer til veiledning og tilbakemelding.
I følge Studiebarometeret er kun halvparten av studentene fornøyd med veiledningen og tilbakemeldingene de faglig ansatte gir på arbeidet deres. Men til tross for at mange studenter sier de er misfornøyde med veiledning og tilbakemelding, så viser Studiebarometeret at det også er en del studieprogrammer som lykkes.
NOKUT ønsket derfor å identifisere fellesnevnere for hva de forskjellige gjorde, og resultatet ble NOKUT-rapporten Faktorer bak gode tilbakemeldinger og veiledninger.
Seniorrådgiver Pål Bakken og førstekonsulent Kristoffer Fretland Øygarden ved avdeling for evaluering og analyse i NOKUT gjennomførte intervjuer med studenter og ansatte hos tre av studiene som skilte seg positivt ut.
De tre studieprogrammene var Master i Entreprenørskap og innovasjon ved NMBU, Bachelor i barnevern på Høgskolen i Innlandet og Bioingeniørfag - bachelor ved UiT.
Fellestrekk for de som får det til
– Under intervjuene med studenter og ansatte ved de tre studieprogrammene kunne vi se noen klare fellestrekk som dannet grunnlaget for et godt miljø for tilbakemelding og evaluering, forteller Bakken.
– Det er for eksempel viktig å komme i gang tidlig i studieløpet. Sett standarden for studentene så tidlig som mulig ved å formidle krav og forventninger, samtidig som det legges til rette for et godt læringsmiljø. Da vil studentene være mer motivert til å være aktive, og terskelen for å be om tilbakemelding og veiledning vil være lavere.
I følge rapporten er det ikke bare studentene som må være motiverte.
Lysten til å lykkes med gode tilbakemeldinger må også komme fra fagmiljøet selv, og ikke fra et strategidokument som ble signert i styrerommet.
Ekspertens råd
Blant de som har knekt koden med tilbakemeldinger er Master i entreprenørskap og innovasjon ved NMBU. Studiet har de siste årene vært blant de med best tilbakemelding fra studentene i Studiebarometeret. I 2018 hadde studiet en svarprosent på 100 prosent blant sine studenter på Studiebarometeret.
Førsteamanuensis og programleder Elin Kubberød sier det er viktig for dem å gi studentene vurderinger underveis, ikke bare til slutt.
– Vi jobber aktivt med kombinasjoner av både skriftlig og muntlig tilbakemelding til studentene. Tilbakemeldinger fra medstudenter er også noe vi vektlegger spesielt, forteller Kubberød.
Programlederen ved NMBU forteller at noe av suksessen deres ligger i at de er tydelige ovenfor studentene fra dag én, med tanke på aktiv deltagelse, oppmøte og involvering i læringsaktivitet.
De jobber også med såkalt peer mentoring, der andreårsstudenter fungerer som mentorer for førsteårsstudenter.
– Det gir studentene et eierforhold til sitt eget studium. Noe som i neste runde gir bedre tilbakemeldinger da studentene i stor grad utformer læringsprosessen selv, sier Elin Kubberød.
Referanse:
Pål Bakken og Kristoffer Fretland Øygarden: Faktorer bak god tilbakemelding og veiledning av studenter. Rapport fra NOKUT, 2019.
