En notis fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Fremtidens fly skal gå på biodrivstoff. Ramsalt forskning på et laboratorium på Ås skal vise hvordan tre og halm kan erstatte flybensin.
Fremtidens fly skal gå på biodrivstoff. Ramsalt forskning på et laboratorium på Ås skal vise hvordan tre og halm kan erstatte flybensin.

Smelter salt for å lage flydrivstoff av tre

Publisert

– Vi skal lage et annengenerasjons biodrivstoff, forklarer prosjektleder Heidi S. Nygård ved NMBU.

«Annengenerasjons» vil si at råvarene ikke skal konkurrere med mat. Derfor bruker forskerne lignocellulose. Det er biomasse som kommer fra planter.

I denne sammenhengen vil det si biprodukter fra skogdrift, treindustri eller landbruk.

Varme og trykk

For at kvister, sagflis eller halm skal bli til drivstoff, bruker prosjektet pyrolyse.

– Det vil si at vi varmer opp uten tilgang til luft og ved høyt trykk, forklarer Nygård.

Problemet er at denne oppvarmingen er ganske mye mer komplisert enn bare å legge et fange ved i ovnen. I en slik høytrykksreaktor er det vanskelig å få inn faste brennstoff.

Det er her den nye forskningen kommer inn: – Vi skal bruke smeltet salt for å gjøre biomassen flytende før den pumpes inn i høytrykksreaktoren, sier hun.

Flytende

– Pyrolyse er ikke noe nytt. Det som er nytt, er forbehandlingen. Vi blander med saltsmelter for å gjøre biomassen flytende, sier Nygård.

Saltsmelter, det er salt som blir flytende når det varmes opp. Vanlig bordsalt må opp i 800 grader før det blir flytende. Her skal helst smeltepunktet ligge så lavt som mulig. Jo mer det må varmes opp, jo mer energi går det nemlig med til å lage biodrivstoffet.

NMBU-forskerne leter etter salter med smeltepunkt på 200 grader eller lavere.

Så gjelder det å få lagt opp hele prosessen slik at den kan gå kontinuerlig: Biomasse og salt pumpes inn i den ene enden, drivstoffet kommer ut i den andre. Heidi S. Nygård kan ikke fortelle hvilke salter hun bruker for å få det til.

– Men vi har fått til å gjøre biomassen flytende, og vi har fått til hydropyrolysen med saltsmelter, forteller hun.

Les mer om prosjektet på hjemmesidene til NMBU