1. januar 2016 skal flåtene seile tilbake til Sør-Amerika, noe Thor Heyerdahl selv aldri prøvde å gjøre. Ekspedisjonen som i dag reiser fra Lima skal legge bak seg totalt 10 000 kilometer i åpent hav og underveis ta en rekke prøver som kan gi viktig innsikt i miljøproblemer som plast i havet og havforsuring.  

Målet med turen er todelt. For det første vet forskere i dag mye mer om flåteseiling og hva flåtene ble brukt til for tusen år tilbake. De eldste flåteseilasene hadde sannsynligvis sin opprinnelse i Peru - og inneholdt allerede da relativt avanserte styringsmekanismer.

Returreisen fra Polynesia til Peru på slike flåter har ikke blitt gjort i moderne tid, men er det «Kon Tiki 2»-ekspedisjonen planlegger å gjøre. På denne måten prøver ekspedisjonen å bekrefte genetiske data som viser at sjøfolk langt tilbake i tid kunne seile begge veier over verdenshavene.

Gi havet en stemme

Det andre målet for ekspedisjonen er å utnytte de unike mulighetene til miljøovervåkning og prøvetaking. Partnere i forskningsprosjektet består – foruten ekspedisjonsteamet ledet av Torgeir Higraff og forskningssjef Cecilie Mauritzen – av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Kongsberg Maritim og Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg har også flere sponsorer bidratt til ekspedisjonen.

– Flåtene vil kunne fungere som forskningsplattformer, sier Mauritzen.

– Havet er i endring som følge av menneskelige inngrep. Vi håper at ved å være der ute og observere disse endringene – på de samme farkostene som ble brukt av beboere i Sør-Stillehavet for over tusen år siden – kan sette internasjonalt fokus på den forverrede tilstand av verdenshavene. Dette gjør vi samtidig som verdens statsledere sitter i Paris for å prøve å komme til enighet om en ny klimaavtale.

– Havet er en stor, statsløs og stemmeløs partner i disse forhandlingene. Forhåpentligvis kan vi gi det en stemme.

• Les mer: Plast og livet i havet har ukjent kjemi

High-tec flåteferd

– Å være en del av “Kon-Tiki 2”-ekspedisjonen er en unik mulighet til å samle mer data om sammensetningen av den sørlige Stillehavets opphopningssone for marin søppel. Vi vil være i stand til å studere ikke bare størrelsen, men også typer av plast eller materialer.

– Dette vil gi oss ny innsikt i atferden til mikroplasten, samt bedre identifikasjon av kilder, sier Bert van Bavel, forskningsleder ved NIVAs seksjon for miljøkjemi.

Mikroplast er ørsmå plastbiter som blant annet kommer fra dagligvarer som skrubbekremer, tannkrem og produkter til hud og hår. Problemet med disse er at de renner ut med vaskevannet, og er så ørsmå at de unngår renseanleggene, og dermed kommer ut i havet. Bitene er fra én millimeter i diameter og nedover, ifølge Naturvernforbundets nettsider.

• Les mer: Forskere sprer feil tall om miljøtrussel

– Vi vil samtidig studere rollen plast har i distribusjon og transport av organiske miljøgifter. Disse stoffene flytter seg fra vannet til plasten, noe som gjør dem mer mobile og tilgjengelig for dyrelivet.

Den delen av Stillehavet «Kon-Tiki 2»-ekspedisjonen vil passere har blitt identifisert som en av de fem kjente «opphopningssonene» for marint søppel. Det er kun begrenset kunnskap om sammensetningen av, størrelsen på eller miljøgift-forbindelsene i dette søppelet.

Målinger og prøver langs ruta

Ved hjelp av instrumenter for måling og prøvetaking vil ekspedisjonen samle mikroplast og måle og teste dem for miljøgifter. De vil undersøke klimaendringer gjennom å måle saltinnhold, temperatur, oksygen og havforsuring både i overflatevannet og under havoverflaten.

De skal gjøre kontinuerlige vannprøver og prøver av planteplankton. Sammen med andre tilgjengelige data kan dette gi en bedre innsikt i tilstanden til verdenshavene langs sporet av «Kon-Tiki 2», mener forskerne.