Arbeidere ved skipsopphuggings-plass ved Chittagong i Bangladesh. NILU-målinger viser at høye nivåer av miljøgifter i lufta. (Foto: akg-images)
Skipsopphugging slipper miljøgifter ut i lufta
Ved Chittagong i Bangladesh kjøres utrangerte skip fra hele verden opp på stranden og hugges opp. Noen steder er nivåene av miljøgifter i lufta langt over WHOs grense for hva mennesker bør puste inn, ifølge studie fra NILU.
Begrepet «beaching» blir brukt om virksomhet der store skip kjøres opp på strendene, og der hugges opp og demonteres manuelt. Rederiforeningen i Norge har definert dette som «resirkulering av skip der det ikke anvendes faste arrangementer for oppsamling og håndtering av farlig og forurensende avfall».
Skip som hugges opp på denne måten, uten faste installasjoner som kraner, tunge verktøy og oppsamlingsrutiner for avfall, utgjør dermed en miljørisiko fordi miljøskadelige stoffer føres direkte ut i naturen. I tillegg utgjør virksomheten en stor risiko for arbeidernes liv og helse. I 2014 ble det registrert 23 dødsfall og mange alvorlige skadehendelser på grunn av eksplosjoner, klemskader og fall i forbindelse med skipsopphugging i Sør-Asia, ifølge interesseorganisasjoner som arbeider i området.
Den belgiske NGO-en shipbreakingplatform.org har for 2014 talt opp totalt 85 skip fra europeiske og EØS-baserte rederier, blant dem norske selskaper. Hellas og Tyskland topper de europeiske listene.
I august 2015 sa det norske Rederiforbundet nei til å strande norske skip, og de gikk samtidig ut med en sterk oppfordring til andre lands tilsvarende foreninger om å slutte opp om denne avgjørelsen.
Studien fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere på disse opphuggingsstrendene enn andre steder i Asia og i Europa.
Miljø- og helseskadelige kjemikalier brukes i mange sammenhenger – fra industri til forbrukerprodukter. De spres i miljøet og transporteres via vann og luft. Nye problemstoffer kommer til, mens andre er blitt faset ut gjennom reguleringer og forbud.
Mange forbudte stoffer finnes likevel fremdeles i produkter og utstyr rundt om i verden, og hvordan man håndterer slikt gammelt utstyr er viktig.
En ny studie fra NILU – Norsk institutt for luftforskning viser at når man hugger opp gamle skip på strender i Bangladesh – såkalt «beaching», fordamper en rekke miljøgifter og ender opp i lufta. Dermed kan stoffene pustes inn, og utgjøre en helsefare for menneskene som bor og jobber i disse områdene.
Postdoktor Therese Haugdahl Nøst har vært med på å analysere luftprøver fra Chittagong for miljøgifter, og resultatene viser helsefarlige nivåer. (Foto: Linda Hanssen/NILU)
Ved flere av studiens målesteder i Chittagong er verdiene i lufta betydelig over den terskelverdien Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for helsefare ved innånding av kreftfremkallende stoffer.
Norge blir stadig bedre
I Norge har forbud og andre tiltak for å fjerne materialer og produkter med de «gamle» miljøgiftene, som for eksempel PCB-er og DDT, ført til at utslippene går ned her hjemme.
Et interessant spørsmål for forskerne ved NILU er om vi delvis har eksportert problemene med forbudte miljøgifter, snarere enn løst dem.
Miljøgifter som ble forbudt for flere tiår siden, for eksempel PCB-er, er fremdeles å finne i eldre produkter og materialer – for eksempel i gamle skip. Og når disse skipene hugges opp under primitive forhold, som på strendene utenfor Chittagong, frigjøres altså en rekke gamle miljøgifter til luft.
I august 2015 sa det norske Rederiforbundet nei til å strande norske skip, og de gikk samtidig ut med en sterk oppfordring til andre lands tilsvarende foreninger om å slutte opp om denne avgjørelsen.
NILU tok luftprøver ved totalt 23 målesteder i Chittagong og de omkringliggende strandområdene. Analysene viser at luftkonsentrasjonen av såkalte «gamle» miljøgifter er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Slike kartlegginger av miljøgifter er viktig, og de omfattende målingene fra Chittagong avslørte et bredt spekter av stoffer. Blant annet fant forskerne miljøgifter som PCB-er og DDT, men også «nyere» miljøgifter som klorparafiner og tjærestoffer (PAH).
PCB-er ble tidligere brukt i blant annet i maling, kjølevæske og elektronisk utstyr, mens insektmidler som DDT trolig fortsatt er i bruk i området. Klorparafiner er i dag mye brukt i plast, maling og isolasjonsmaterialer, mens PAH-er kan være biprodukter fra industri og forbrenning i området.
Disse miljøgiftene har ulike egenskaper, men fellesnevneren er at de kan føre til negative helseeffekter for dyr og mennesker.
Kjenner igjen problemet
Annonse
– Ingen har gjort tilsvarende undersøkelser av lufta i Chittagong før, og de konsentrasjonene vi ser er høye, sier postdoktor Therese Haugdahl Nøst ved NILU.
Nøst får støtte av seniorforsker Knut Breivik fra NILU. Han har ledet prosjektet.
– Det er særlig bekymringsfullt når miljøfarlig avfall eksporteres og resirkuleres på primitivt vis, fordi det kan lede til høye utslipp.
– Kampanjen i Chittagong bekreftet vår mistanke om at det er en tilsvarende problemstilling forbundet med skipsopphugging som med tilsvarende funn gjort i fattige land som mottar store mengder elektrisk og elektronisk avfall fra den rike verden.
Miljøgifter på stranda, miljøgifter i byen
I lufta på stranden utenfor Chittagong viser målingene svært høye nivåer, med noe lavere resultater inne i selve byen.
– De opphuggede skipsdelene blir transportert fra stranden til forskjellige anlegg utenfor strandområdet, og noe havner også nærmere sentrum av byen, forteller miljørådgiver Scott Randall ved COWI.
Bildet viser luftmålere inne i byen Chittagong i Bangladesh. Den store «metalldomen» samler inn luftprøver for analyse av miljøgifter, mens de tre små sylindrene måler nitrogendioksid (blå), svoveldioksid (rød) og ozon (hvit). (Foto: Scott Randall/NILU)
Han var tidligere ansatt som forsker ved NILU, og deltok i flere forskningsprosjekter i Bangladesh. Blant annet har han også utført målinger og spredningsberegninger av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid i Chittagong, der luftkvaliteten generelt er et stort problem.
Randall forteller at de forskjellige anleggene har spesialisert seg på å håndtere spesifikke skipsdeler, og å prosessere dem videre når de først er brutt ned til rå form. Mest skade på luftkvaliteten gjør smelting av ståldelene og andre metaller, som skjer nesten ukontrollert, og i noen tilfeller svært nær tett befolkede områder.
