Kunstverk beskyttes av klimarammer

Gamle bilder er sårbare. Ny teknologi gir hver gammel skatt sitt eget, beskyttende mikroklima. Nå er metoden undersøkt nærmere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Maleriet Dame med hermelin av Leonardo Da Vinci. (Foto: Princes Czartoryski Foundation)"

Mikroklimaramme

En mikroklimaramme er en tilnærmet tett ramme for bilder (vanligvis) med glass, bakstykke og forsegling.Rammen beskytter mot ytre påvirkninger og stabiliserer klimaet.

Mikroklimarammer kan inneholde tilleggssystemer for kontroll og måling av klima og forurensninger.

EWO- dosimeteret som NILU har utviklet er nå tilgjengelig på markedet. Det kan brukes til å vurdere forholdene for gjenstander av organisk materiale i museer og samlinger.

I museumsverdenen er bruk av såkalte mikroklimarammer blitt mer og mer vanlig for å beskytte verdifulle kunstverk.

Rammene beskytter mot forurensning og stabiliserer klima. Men hvor god beskyttelse gir de?

NILU - Norsk Institutt for Luftforskning har nylig avsluttet et EU-finansiert kulturminneprosjekt hvor berømte malerier ved europeiske museer er blitt undersøkt.

I prosjektet PROPAINT har man for første gang undersøkt mikroklimaet i og rundt malerier som er plassert i mikroklimarammer. En rekke museer har deltatt, deriblant Tate i London og Uffizi i Firenze, i tillegg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

- Spørsmålet man kan stille seg er om slike mikroklimarammer bare beskytter maleriene, eller om luften mellom et maleri og glasset/rammen kan forårsake en raskere nedbrytning av maleriets overflate, forklarer Elin Dahlin, seniorforsker ved NILU og koordinator for prosjektet.

Studien viser at klimarammene beskytter godt mot det ytre miljøet. Nasjonalmuseet fant resultatene oppløftende, og melder at de vil fortsette å bruke rammene.

Forurenser seg selv

Forskningsteamet med forskere fra syv europeiske land har målt luften i og rundt en rekke rammer med malerier i 12 museer i Europa og Mexico City.

Svaret etter tre år med forskning er at forurensende gasser som ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid fra utemiljøet i liten grad trenger inn gjennom de beskyttende rammene.

– Derimot fant vi at både rammene selv, lim, ferniss og maling kan avdunste en rekke aggressive organiske forbindelser som blir stengt inne i mikroklimarammene, forteller Elin Dahlin.

– Dette betyr at rammene innfrir forventningene når det gjelder beskyttelse fra forurensning, men det er fremdeles et spørsmål hvor skadelige de organiske gassene som blir stengt inne i rammene er, slår hun fast.

En annen viktig egenskap ved mikroklimarammer er at de stabiliserer klimaet rundt bildene uten at det er nødvendig å klimatisere store innendørs rom. Dette kan redusere energikostnader og utslipp av klimagasser, og dermed også bidra til å beskytte det globale klimaet.

Munch har det etter forholdende bra

Seniorforsker Elin Marie Dahlin, NILU

- I Oslo ble det utført målinger på et maleri av Edvard Munch på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

– Faktisk ble det målt høyere verdier av forurensende gasser inne på Nasjonalgalleriet enn det ble målt inne på Nasjonalmuseet i Krakow, sier seniorforsker Terje Grøntoft, også fra NILU.

– Men vi så også at mikroklimarammen som Munchs maleri er satt inn i, beskytter maleriet mot disse forurensningene. Det ble målt lave verdier inne i rammen. I Krakow derimot målte vi relativt høye verdier inne i rammen hvor Leonardo da Vincis maleri ”Damen med hermelinen” ble oppbevart. Denne rammen var mindre tett enn rammen som ble brukt til å beskytte Munchs maleri, forteller Grøntoft.

Nasjonalmuseet fornøyd

Nasjonalmuseet er fornøyd med resultatene fra undersøkelsen.

– Vi vil fortsette med å lage tilsvarende klimarammer til utvalgte, svært fuktighetsfølsomme malerier. Dette gjelder særlig dem som er malt på trepanel, sier konservator Trond E. Aslaksby ved Nasjonalmuseet.

- Vi håper at man fortsetter å forske på utslipp av gasser inne i disse rammene, men tror - inntil videre - at fordelene er større enn eventuelle ulemper, melder han.

En liten og smart varsler

Forurensningen ble målt med små passive prøvetakere, i tillegg til tre ulike typer spesialutviklede sensorer, ”dosimetere”, som måler den samlede forurensningsbelastningen over en viss tid.

EWO-dosimeteret som er utviklet av NILU, kan gi museene et varsel om at bevaringsforholdene for maleriene ikke er optimale og at det må gjøres tiltak for å rense luften.

Variabel ferniss

Det ble også gjort omfattende studier av ulike typer fernisser for å se i hvilken grad det skjer en nedbrytning av maleriers overflate inne i mikroklimarammer. Forsker Susana López- Aparicio ved NILU har ledet arbeidet.

Det kom klart frem at enkelte typer fernisser ble nedbrutt raskere enn andre. Når det gjelder nedbrytning av selve malingslagene vet man foreløpig ikke så mye og det gjenstår å forske mere på dette.

PROPAINT gjorde også en evaluering av ulike typer mikroklimarammer som brukes for å beskytte verdifulle malerier. Arbeidet har ført til konkrete retningslinjer for konstruksjon og bruk av mikroklimarammer, og har bidratt til uviklingen av en europeisk standard for montre i museer og samlinger.

Forskere fra England, Tyskland, Polen, Danmark, Italia, og Spania har deltatt i PROPAINT-prosjektet, foruten de norske deltakerne.

Les mer:

www.nilu.no: Air quality services for cultural heritage

www.nilu.no: PROPAINT. Improved protection of paintings during exhibition, storage and transit. Final activity report.
 

Powered by Labrador CMS