Cellene kommuniserer med hverandre gjennom innfløkte nettverk av lange celletråder. Selve overføringen av kommunikasjon skjer der endene av celletrådene møter hverandre, i såkalte synapser.

- Denne kontaktflaten er sentral i hele hjernens virkemåte. Forskermiljø verden rundt prøver å forstå kommunikasjonsprosessen mellom nerveceller og å finne svar på hva som trår i kraft når vi husker fakta, tid, sted og hendelser, forklarer Clive Bramham.

Bramham er professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. Han og kollegene forsker på molekylære mekanismer bak hukommelse. Forskerene bruker ulike metoder for å forstå hvordan synapsene virker på molekylærnivå og hva som skjer når synapsen prøver å lagre informasjon.

Stimulerer hippocampus

En av metodene går ut på å stimulere en liten nervebane i hippocampus, området i hjernen som har ansvaret for hukommelsen, på levende, bedøvede rotter. Ved hjelp av biokjemiske analyser kan forskerne se hvilke endringer som har skjedd i molekylene som bestemmer hvor sterk synapsen skal være.

I en annen metode bruker forskerne et snitt av rottehjernen, som holdes i live i et bad av spinalvæske. Når synapsen i hippocampus blir stimulert, kan forskerne følge prosessen i molekylene direkte gjennom ulike avbildningsteknikker.

Vil reparere feil

Nøkkelordet er synaptisk plastisitet, altså egenskapen synapsene har til å finjustere seg for å skape gode sender- og mottakerforhold.

Dette bestemmes blant annet av gener. Bramham og andre forskere har funnet at genet Arc har en sentral rolle for hele prosessen med synapseendring. Når dette genet skrus på, kan det avgjøre om synapsen skal bli sterkere eller svakere.

- Vår forskning er viktig for å forstå hvordan lagring av informasjon skjer, og hvordan det eventuelt er mulig å reparere denne prosessen når noe går galt, for eksempel ved Alzheimers og stoffavhengighet, forklarer Bramham.

- Vi begynner absolutt å få innsikt i hva som er de viktigste mekanismene, men det kan lang tid å komme dit at det er mulig å påvirke hukommelsesprosesser, sier han.

Norge langt fremme

Mer enn en tredel av sykelighet i den vestlige verdenen skyldes hjernesykdommer. Sykdommer og skader som rammer hjernen er derfor en av de viktigste medisinske utfordringene for samfunnet i dag.

Norge har sterke grupper innenfor flere forskningsfelt på hjernen og nervesystemet, både når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning, påpeker styreleder for NevroNor, professor Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen. Norske miljøer ligger dessuten langt fremme når det gjelder å bruke moderne bildedannende teknologi.

- Den nasjonale satsingen på nevrovitenskapelig forskning (NevroNor) har som mål å fremme nevrovitenskapelig forskning i Norge. Det skal gjøres blant annet ved å stimulere til samarbeid og samordne forskningen og øke innsatsen på de områdene der Norge har spesielt gode miljøer, sier Gilhus.

Artikkel oppdatert 25/3/2015