Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Sporer av mugg- og gjærsopp finnes nesten overalt og noen av dem har evnen til å skape sykdom hos mennesker, dyr og planter.
Sporer av mugg- og gjærsopp finnes nesten overalt og noen av dem har evnen til å skape sykdom hos mennesker, dyr og planter.

Muggsoppresistens kan bli like stor trussel som antibiotikaresistens

Utvikling av resistens mot soppdrepende midler kan bli en større trussel mot menneske-, dyrehelse og matsikkerhet enn de fleste kan forestille seg.

Allerede dør mer enn 1,5 millioner mennesker årlig på verdensbasis som følge av soppinfeksjoner. Til sammenligning dør like mange mennesker av tuberkulose eller malaria.

Soppinfeksjonene oppstår gjerne som en konsekvens av andre helserelaterte problemer som kreft eller i etterkant av for eksempel covid-19.

Sporer av mugg- og gjærsopp finnes praktisk talt alle steder i miljøet og noen av soppene har evnen til å skape sykdom hos mennesker, dyr og planter.

Frykten er at resistens mot soppdrepende midler skal føre til at antallet mennesker som dør av soppinfeksjoner, kommer til å øke betraktelig i fremtiden. En økende resistens vil også ha negativ påvirkning på dyrehelse og matsikkerhet.

– Vi vet ikke så mye om resistens mot medisinske soppdrepende midler, forteller forsker Ida Skaar.
– Vi vet ikke så mye om resistens mot medisinske soppdrepende midler, forteller forsker Ida Skaar.

Skal kartlegge resistens hos muggsopp

I dag eksisterer det ikke noe overvåkningsprogram for resistens mot medisinske soppdrepende midler, og vi har svært begrenset kunnskap om hvor utbredt det er. Dette gjelder også for norske forhold.

– Vi vet ikke så mye om situasjonen i Norge, forteller Ida Skaar, som er seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Hun og forsker Hege Divon er i startfasen av forskningsprosjektet NavAzole som skal kartlegge hvor utbredt resistens mot soppdrepende midler er i Norge.

– Vi ønsker å finne ut hvor mye av muggsoppen Aspergillus fumigatus som er resistent i Norge, og hvor utbredt den i tilfellet er, forklarer Skaar.

Dette gjelder ikke bare i miljø hvor mennesker og husdyr oppholder seg, men også ute i naturen.

– I tillegg skal vi samle inn muggsoppen fra ville dyr og fugler, for å se om dette er et problem der også, forteller forskeren.

Elektronmikroskopbilde av muggsoppen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Aspergillus fumigatus</span>.
Elektronmikroskopbilde av muggsoppen Aspergillus fumigatus.

Involverer deltagere fra hele landet

Forskerne har lagt store planer for å få oversikt, og de ønsker å involvere flere i forskningen.

– Vi holder på med en pilot nå for å teste ut metoder for prøveinnsamling og håndtering i liten skala, forteller Skaar og legger til:

– Vi samler inn prøver fra fjøs og stall fra hele landet.

Divon forklarer at de bøndene som er involvert, viser stor interesse og nysgjerrighet for prosjektet og temaet.

Planen er å sende ut en spesiell type tape som skal fange sporer fra lufta, til 300 deltakere eller flere fra hele landet. Dette skal gjentas tre ganger i ulike årstider.

– Det deltakerne trenger å gjøre, er å åpne tapen og la den ligge i seks timer. Etter dette returneres tapen til oss. Vi legger den så på et medium, og dyrker fram soppene som gror ut fra den, sier Divon.

– Foreløpig ser det heldigvis ut til at soppmidlene fortsatt har god effekt, sier forsker Hege Divon.
– Foreløpig ser det heldigvis ut til at soppmidlene fortsatt har god effekt, sier forsker Hege Divon.

Bruk av soppdrepende middel

Årsakene til at forskerne er bekymret for utvikling av resistens og ønsker hjelp til kartleggingen av resistent muggsopp er flere. En av årsakene er den utstrakte bruken av en gruppe soppdrepende midler kalt azoler.

– Det er en gruppe med effektive soppdrepende midler, også kalt antimykotika som blir brukt i veldig mange sammenhenger, forteller Skaar.

Enkelt forklart er azoler en form for antimykotika på samme måte som pencilin er en form for antibiotika. Pencilin virker mot bakterieinfeksjoner, mens azoler virker mot soppinfeksjoner.

Skaar legger til at azoler er den eneste typen soppdrepende midler som mennesker kan ta i tablettform.

– Alle de andre typene med antimykotika må injiseres.

Videre forteller hun at enkelte azoletyper også brukes i landbruket hvor de blir sprøytet på korn og andre avlinger for å hindre utvikling av soppsykdommer. Azoler brukes i tillegg for å hindre lagermugg, for å sprøyte golfbaner, behandling av treverk, i maling og for å unngå infeksjoner på planter.

– Vi har ingen gode erstatninger for azoler, og jordbruket er helt avhengig av dem. Det er vi også i behandling av pasienter. Har vi for mye azole-resistens, mister vi effekten av denne ene gruppen soppdrepende midler, forklarer Divon.

Ida Skaar og Hege Divon skal kartlegge hvor utbredt resistens mot soppdrepende midler er i Norge.
Ida Skaar og Hege Divon skal kartlegge hvor utbredt resistens mot soppdrepende midler er i Norge.

Høy dødelighet

Bekymringen er ifølge Skaar at den utbredte bruken av azole-typer i landbruket vil føre til kryssresistens.

Det vil si at om en muggsopp blir motstandsdyktig mot én spesiell type azole, så kan dette føre til resistens mot flere azole-typer. Da mister man også effektive behandlingsmåter mot muggsopper som skaper alvorlig sykdom hos mennesket.

– En har observert økt dødelighet hos pasienter som er infisert med resistent muggsopp, legger Skaar til.

Forskeren forteller at slike soppinfeksjoner kan oppstå hos kreftpasienter, covid-19 pasienter eller etter en skikkelig omgang med influensa.

– Om en er uheldig og får en infeksjon med resistent Aspergillus kan infeksjonen få et svært alvorlig forløp, forklarer Skaar.

Klimaendringer

Økt resistens mot azoler kan også bli en bivirkning av et varmere og våtere klima. En økende luftfuktighet vil gi muggsopp bedre forutsetning for å vokse og spre seg i miljøet. Dette kan igjen bidra til at bruken av azoler også øker.

På sikt kan dette føre til at forekomsten av andre muggsopper, som for eksempel Fusarium graminearum, blir en enda større utfordring i kornåkrene enn det er i dag.

– Muggsoppen angriper flere typer kornarter, og havre er mest utsatt, forklarer Divon.

For bonden vil en større infeksjon av denne soppen i kornåkeren bety en redusert avling. Divon forklarer videre at dette vil ha betydning for både matsikkerheten og muligheten til å ha tilgang på næringsrik mat av høy kvalitet.

F. graminearum produserer en soppgift kalt DON, noe som spesielt barn risikerer å få i seg for mye av. Den viktigste effekten av DON er at den svekker immunforsvaret og påvirker tarmhelsen. Så dette prosjektet er også knyttet opp mot mattrygghet, poengterer Skaar.

Fortsatt god effekt

Soppinfeksjoner finnes også hos dyr, og Veterinærinstituttet har identifisert slike infeksjoner hos katter, hunder, kyr, griser og fugler. Men hvordan resistent muggsopp vil påvirke dyrehelsen i Norge, vet forskerne svært lite om.

– Foreløpig ser det heldigvis ut til at soppmidlene fortsatt har god effekt, men det gir bare enda større grunn til å være føre var, mener Divon og legger til:

– Konsekvensene er veldig store når resistens først har etablert seg.

Referanse:

Felix Bongomin mfl.: Global and Multi-National Prevalence of Fungal Diseases—Estimate Precision. J. Fungi, 2017. Doi.org/10.3390/jof3040057

Aspergillus fumigatus

  • Sopper av slekten Aspergillus er vanlige å finne i mange typer miljø.
  • Det er en muggsoppart som kan produsere store mengder sporer.
  • Det eksisterer flere sopparter i Aspergillus-slekten, og flere av disse kan forårsake sykdom hos mennesker, dyr og planter.
  • A. fumigatus kan forårsake alvorlig lungeinfeksjon hos mennesker med svekket immunsystem, hos kreftpasienter eller for eksempel etter covid-19 sykdom og kraftig influensa.

Azoler

  • Azoler er en gruppe soppdrepende midler (antimykotika).
  • Azolebaserte medikamenter er førstevalget for å håndtere soppinfeksjoner.
  • Azoler hemmer produksjonen av ergosterol, en type fettstoff som finnes i cellemembranen hos alle typer muggsopp.
  • Utvikling av resistens skjer først og fremst ved mutasjoner i et soppgen som kalles Cyp51A. Det gjør at soppen blir resistent mot azoler og kan fortsette å produsere ergosterol som før.
  • Azoler har et bredt bruksområde både i landbruk, dyreproduksjon, innen medisin og industri og blir brukt i mange typer produkter.
  • Utstrakt bruk av azoler kan bidra til at flere arter muggsopp blir resistent mot midlet.

Forskningsprosjektet NavAzole

  • Har som mål å kartlegge hvor utbredt azole-resistens er i Norge, undersøke hvordan muggsopp utvikler slik resistens, forstå drivkreftene bak resistensutvikling og identifisere under hvilke norske forhold resistensutvikling er høy.
  • Prosjektet vil gi bedre innsikt i hvordan utvikling av azole-resistens oppstår og blir spredt i miljøet under norske forhold.
  • Forskningen skal på sikt bidra til en ansvarlig bruk av azoler.
  • Prosjektet fokuserer på «én helse» noe som betyr at prosjektet har fokus på både plantehelse, dyrehelse og human helse.
  • Det er totalt fem nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner involvert i prosjektet: Veterinærinstituttet, Rikshospitalet, Radboud University Nijmegen Medical Center (Nederland), NIBIO, NMBU, Kreftforeningen, Norsk Landbruksrådgivning, Mattilsynet og BAMA Gruppen AS.
  • Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.
Powered by Labrador CMS