Den aller første blomstertypen på jorda hadde trolig tre sett blader og var tvekjønnet. Det gule i midten av blomsten er støvbærerne, hankjønn, mens det grønne er fruktemnene, altså hunkjønnet. Farge og utseende på blomsten er slik forskerne forestiller seg at den kan ha sett ut. (Illustrasjon: Hervé Sauquet og Jürg Schönenberger)
Den aller første blomstertypen på jorda hadde trolig tre sett blader og var tvekjønnet. Det gule i midten av blomsten er støvbærerne, hankjønn, mens det grønne er fruktemnene, altså hunkjønnet. Farge og utseende på blomsten er slik forskerne forestiller seg at den kan ha sett ut. (Illustrasjon: Hervé Sauquet og Jürg Schönenberger)

Slik kan den aller første blomsten ha sett ut

140 millioner år og like fin.

Published

En staselig plante med minst ti blomsterblad i tre eller flere lag oppå hverandre.

En internasjonal gruppe forskere har forestilt seg hvordan den kan ha sett ut, opphavet til alle nålevende blomster.

Den dukket opp så seint som for 140–250 millioner år siden, mens dinosaurene levde. I et evolusjonsmessig perspektiv er den altså ikke så gammel, andre planter har vært her i godt over 300 millioner år.

Likevel har den rukket å springe ut i et enormt antall varianter siden den gang. I dag finnes det minst 300 000 forskjellige blomsterplanter. Ni av ti planter på jorda er blomstrende.

Men det er lite vi vet om hvordan det hele startet.

Nå mener forskerne at de kan fortelle oss litt mer.

Tvekjønnet

Hos liljen er blomsterbladene organisert på samme måte som på den første blomsten, i ringer ut fra samme feste. Men liljen har bare to etasjer med blader. Den første blomsten hadde minst tre. I dag har de fleste blomster færre. (Foto: Denis Barthel/Wikimedia Commons)
Hos liljen er blomsterbladene organisert på samme måte som på den første blomsten, i ringer ut fra samme feste. Men liljen har bare to etasjer med blader. Den første blomsten hadde minst tre. I dag har de fleste blomster færre. (Foto: Denis Barthel/Wikimedia Commons)

Den første blomsten var trolig tvekjønnet.

Støvbærerne er hankjønn, mens fruktemnene er hunkjønnet i midten av blomsten.

Blomsterbladene kan nok ikke deles inn i kronblader og begerblader. Begerbladet er det vi ofte ser som grønne blader på utsiden av de fargerike kronbladene, men hos en del blomster kan vi ikke se forskjell på kronblader og begerblader, som hos liljen. Da kalles begge tepaler.

Organiseringen av bladene er mer omstendelig enn hos de fleste av dagens blomster. Det er lag på lag. Bladene i hver etasje stikker ut fra samme sted på stilken.

Trolig kvittet blomstene seg med noen lag fordi det ikke var vits i å ha dem.

Kjernen kan beskyttes like bra uten så mange lag med blader, og blomster klarer å tiltrekke seg insekter med færre. Pollineringen kan dessuten bli mer effektiv når avstanden mellom de ulike delene av blomsten blir mindre.

Usikker historie

På lotusen er blomsterbladene festet på ulike steder, overlappende i en spiral oppover langs stilken. (Foto: Peripetus/Wikimedia Commons)
På lotusen er blomsterbladene festet på ulike steder, overlappende i en spiral oppover langs stilken. (Foto: Peripetus/Wikimedia Commons)

Det er veldig vanskelig å forske på blomstenes opprinnelse, siden det ikke finnes noen fossiler fra den tida. Det eldste fossilet er 130 millioner år gammelt.

Derfor må forskerne lage modeller for å beregne hvordan den første blomsten kan ha sett ut.

De brukte et stort datamateriale med beskrivelser av både moderne planter og fossiler av utdødde blomster.

Det inneholder informasjon om nesten 800 nålevende arter fra 86 prosent av alle blomsterfamilier. Forskerne ser på 27 ulike kjennetegn, blant annet blomsterbladene.

De ble overrasket over at både blader og støvbærere på de første blomstene satt i sett spredt utover som ringer fra samme punkt, heller enn overlappende i en spiral oppover. Flere forskere har nemlig trodd at det startet på motsatt vis.

Men fortsatt er det mye tvil om hvordan planteevolusjonen egentlig gikk for seg. Mange av funnene i denne studien er usikre. Det pågår en diskusjon blant botanikere om hvordan den første blomsten utviklet seg videre.

Referanse:

Hervé Sauquet mfl: The ancestral flower of angiosperms and its early diversification. Nature Communications, 1. august 2017. DOI: 10.1038/ncomms16047.