Sauropodene var på alle kontinenter på jorda. De største landdyrene noensinne levde ganske sikkert også i Norge. Her en sauropod fra slekten Diplodocus. I lufta er det to flyveøgler.(Illustrasjon: Herschel Hoffmeyer / Shutterstock / NTB)
Det fantes trolig mange dinosaurer i Norge
Men vi kommer neppe til å finne fossiler etter dem på fastlandet. Det har istidene sørget for.
Isen gikk så hardt fram med landet vårt at det knapt finnes noen slags fossiler her fra den tiden dinosaurene levde – fra 233 til 66 millioner år tilbake.
Fra ennå lenger tilbake i jordas historie er det en god del fossiler av dyr og planter på det norske fastlandet.
Selv om det ennå ikke er blitt funnet noe skjelett etter en dinosaur på Svalbard, så er fotsporene etter dem blitt oppdaget flere ulike steder.
Historien om dinosauren som satte disse fotsporene på Svalbard, kan du lese mer om i en artikkel hos forskning.no.(Foto: Atle Mørk, UiO)
Fossiler på Østlandet
– Eneste mulige stedet å finne rester etter dinosaurer i Fastlands-Norge er et lite område på Andøya i Nordland, sier Hurum til forskning.no.
Mye av landet vårt består i dag av fjell der det nesten ikke finnes noen fossiler. Noe er grunnfjell, og noe er omdannede rester etter Den kaledonske fjellkjeden fra godt og vel 400 millioner år tilbake.
Men på Østlandet – i det som kalles Oslofeltet – er det flere steder rikelig med fossiler.
Her kan du finne trilobitter, blekkspruter, snegler og andre dyr som levde for 520-425 millioner siden.
Denne fantastiske 428 millioner år gamle sjøskorpionen ble funnet ved Tyrifjorden på Ringerike.(Foto: Hans Arne Nakrem/Naturhistorisk museum)
Svalbard har en annen geologi
Svalbard har en annen geologi enn fastlandet i Norge.
– På Svalbard finnes det fossiler fra nesten alle geologiske tidsperioder, forteller Jørn Hurum.
– Isen herjet heller ikke like hardt med Svalbard som med Norge. Det gjør at mye mer er bevart.
Vi kjenner til omtrent 1.000 ulike arter av dinosaurer.
Det gjør vi fra fossiler og annet de har etterlatt seg mange steder på jorda. Både i Sverige og Danmark er det funnet rester etter dinosaurer.
Annonse
Hvor mange av disse dinosaurene som har levd i Norge, vet vi veldig lite om.
– Den første tiden dinosaurene fantes var i perioden trias for 250 til 200 millioner år siden. Da er det mulig å se for seg at dinosaurer vandret over hele Europa, fra Sør-Europa opp gjennom Skandinavia og helt opp til Grønland, sier Hurum.
Norge kan på denne tiden ha ligget omtrent på det stedet på jordkloden hvor Frankrike ligger i dag. Siden har bevegelsen i kontinentalplatene flyttet oss lenger nordover.
Dyret er 214 millioner år gammelt. Det er dermed en av de tidlige dinosaurene.
Har denne dinosaurarten ruslet rundt på Øst-Grønland, så har den nesten helt sikkert også gått rundt i Norge.
Norge og Grønland lå nemlig ganske nærme hverandre den gangen. Og det var tørt land å spasere på mellom de to landområdene, som i dag ligger langt fra hverandre med Nord-Atlanteren imellom.
Dinosauren som har fått det grønlandske navnet Issi Saaneq («kaldt bein») ble funnet for drøyt ti år siden. Nå er restene etter den blitt analysert nærmere og forskerne kan konstatere at den var en planteeter som kan være en forløper for sauropodene – de største dyrene som noen gang har gått rundt på landjorda.
Sauropodene hadde lange halser som gjorde dem i stand til å forsyne seg av godsaker høyt oppe i toppen av datidens vekster. De var en suksessrik gruppe dinosaurer som holdt det gående i 140 millioner år.
De største sauropodene kunne bli opptil 40 meter lange og veie opptil 80 tonn. (Du ser bilde av en sauropod øverst i artikkelen.)
Figuren viser hvordan Grønland og Norge kan ha skilt lag, ifølge en norsk studie fra 2001. Prosessen begynte for rundt 250 millioner år siden og fortsetter ennå med 2 centimeter hvert år. Dinosaurer kan ha vandret mellom Grønland og Norge. (Ma= millioner år siden)(Figur fra Torsvik et al., 2001)
Et frodig landskap
Annonse
Sannsynligvis var altså Grønland og Skandinavia sammenhengende land for 200 millioner år siden.
Funn på bunnen av Nordsjøen forteller om en halvørken. Et landskap med busker og elver som varierte i størrelse med årstidene. På Grønland var det nok enda bedre levekår, mener Jørn Hurum.
– Det er veldig spennende med disse fossilfunnene på Grønland.
Hurum forteller at paleontologer først trodde at fossilene som ble funnet på Grønland var en Plateosaurus, en dinosaur som levde for mellom 251 og 201 millioner år siden.
Men nylig kunne en forskergruppe fra Portugal, Danmark og Tyskland slå fast at fossilene tilhører en helt ny art og slekt dinosaurer.
– Den var likevel en nær slektning av Plateosaurus og kan plasseres i samme familie, sier Hurum.
Issi Saaneq er kun blitt funnet på Grønland. Dette er en rekonstruksjon av hodet. Siden Grønland og Norge hang sammen, har den ganske sikkert levd her hos oss også.(Bilde: Victor Beccari, bilde fra studien.)
Dinosaur funnet på bunnen av Nordsjøen
Plateosauruser er det funnet rester etter mange steder i Europa, blant annet i Tyskland, Frankrike og Sveits.
Det klart mest spesielle funnet av det som kan være en plateosaur, er likevel gjort i Nordsjøen – rettere sagt 2.256 meter nede under havbunnen.
Der hadde plateosaurusen ligget i nærmere 200 millioner år. Og det var helt tilfeldig at den skulle dukke opp.
Dinosauren finnes nemlig bare som en knokkelbit inne i en borehullskjerne – en lang steinsylinder drillet ut fra en utforskningsbrønn på Snorrefeltet i Nordsjøen.
Så noe i mikroskopet
Annonse
Da to geologer undersøkte steinprøvene i 1997, oppdaget de noe hvitt og rørformet som de trodde kunne være en knokkel.
Det var Jørn Hurum som kunne fortelle dem at det trolig var en plateosaurus.
Hurum kuttet nemlig små biter av beinet og studerte nærmere syltynne skiver på bare noen tusendels millimeters bredde.
Takket være en oppdagelse gjort av en forsker ved Naturhistorisk museum i Stuttgart, så visste Hurum at strukturen i beinvevet i skjelettet hos plateosaurusen og familiemedlemmene i Plateosauridae-familien er svært karakteristisk.
Det var dette han så i mikroskopet.
Plateosaurusene var en planteetere og kunne bli opptil ni meter lang og veie fire tonn. Denne arten av dinosauruser levde i Europa og på Grønland for 210-195 millioner år siden, mot slutten av triasperioden. Dette var den første av de store planteeterne blant dinosaurene og også den første som spesialiserte seg på å spise høyt på plantene. Den hadde et lite hode på enden av en ganske lang hals. Plateosaurus kunne antagelig reise seg opp på to, men gikk mest på fire bein. Plateosaurus er en forløper for de store sauropodene.(Bilde: Nobu Tamura/Wikimedia)
Oljen i Nordsjøen
Når denne første norske dinosauren ble funnet over to kilometer nede under havbunnen i Nordsjøen, forteller det oss hvor enorme mengder med sedimenter som i løpet av 200 millioner år er brakt av gårde fra nedbrutte norske fjell og ut på kontinentalsokkelen.
Det er i disse restene etter de fryktelig gamle norske fjellene at vi i dag finner olje og gass – som er rester etter alger, planter og dyr som levde for lenge siden.
Med funnet av den nye plateosauriden Issi på Grønland kan det godt være at knokkelen fra Snorrefeltet – så langt Norges eneste dinosaurknokkel – kan være den samme arten, påpeker Jørn Hurum.
Altså ikke en plateosaurus, men en Issi Saaneq.
– Knokkelbiten er ikke nok til å si hvilken slekt eller art dinosaurusen fra Nordsjøen hører til. Jeg kan bare slå fast familien, sier Hurum til forskning.no.
